The article is published in Norwegian.
Abstract
Norway has been celebrating its 1814 Constitution, one of the oldest in the world. The official presentation shows high aspirations. The major theme is the importance and the challenges of democratic government. It invites public reflection and debate. The framing generates expectations about new ideas and actions regarding how Norway should be organized and governed politically. Such expectations are not met. The main pattern is a birthday party, some updating of existing arrangements and rhetoric linked to existing narratives and doctrines. The anniversary has not been used to discuss which political order is desirable and possible in an increasingly heterogeneous society with growing international dependencies. The jubilee has not contributed to the understanding of how the political order works and develops. One reason is that the celebrations have been de-coupled from challenges shown in committee- reports and academic literature, concerning the role of the public administration and organizational society, and Norway’s relation to European integration. The democratic challenge is related to a further development of the ability of every-day-politics to learn and adapt, more than making possible grand reforms at constitutional moments.
Sammendrag
Det offisielle opplegget for Grunnlovens 200 års-jubileum vitner om høye aspirasjoner. Det styrende tema skal være demokratiets betydning og utfordringer, og det skal åpne for refleksjon og debatt. Dette skaper forventninger om nytenkning om styresettets normative og organisatoriske prinsipper og makt- og ansvarsfordelingen mellom styringsnivåer, institusjoner, styrende og styrte. Disse forutsetningene er ikke innfridd. Hovedmønsteret er bursdagsfeiring, oppdatering og retorikk knyttet til den dominerende fortellingen om det norske folkestyret. Jubileet er ikke brukt til en bred vurdering av hvilken politisk orden som er mulig og ønskelig. Jubileets bidrag til å forstå faktiske maktforhold og videreutvikle demokratiet har vært beskjedent. Grunnlovmarkeringens betydning som demokratiprosjekt reduseres også fordi den er blitt frikoblet fra utfordringer påvist i offentlige utredninger og akademisk litteratur. Det gjelder forholdet mellom Grunnlov og politikk, hvilken rolle offentlig forvaltning og organisasjonssamfunnet skal ha i et demokratisk styresett, og hvordan Norge skal forholde seg til europeisk integrasjon. Utfordringen er å videreutvikle hverdagspolitikkens lærings- og tilpasningsevne, mer enn å muliggjøre store reformer i konstitusjonelle øyeblikk.
Full info
Johan P. Olsen
Et demokratiprosjekt? - Grunnlovsjubileet og folkestyrets organisatoriske basis
Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, årgang 31, nummer 2, 2015, s. 83-117