Protokoll fra programråd i sosiologi

SAK 2
Saksnr. 9/18

Orienteringssak

Oppfølging av saker fra forrige programrådsmøte:

1) Oppsett av undervisning for 1. semester av MA-programmet i sosiologi

Saksdokumenter:

Notat

Kommentarer fra programrådet:

Saken ble meldt inn av M.N.H, på bakgrunn av tilbakemeldinger fra studentene på SOS4013 som synes første semester (høstsemester) i masterprogrammet er for tettpakket og at det ikke er nok tid satt av til spesialiseringsemnene.

Programrådet kom med blandede tilbakemeldinger på de to nye forslagene til oppsett av første semester. Ifølge MA-studentrepresentanten er masterstudentene fornøyd med første semester slik det er satt opp pr. i dag og ønsker ikke å endre på oppsettet. Responsen tyder på at det ikke er ønskelig å endre undervisningsoppsettet på nåværende tidspunkt.

2) Eksamensordning for valgfrie spesialiseringsemner på 2000-nivå på bachelorprogrammet i sosiologi

Saksdokumenter:

Notat

Kommentarer fra emneansvarlige om eksamensordning

Kommentarer fra programrådet:

Undervisningsleder orienterte. Eksamensformene vil muligvis forandre seg over tid ved nye emneansvarlige. I.F. nevnte at det vil være ganske mye jobb med vurdering av individuelle oppgaver (oblig'er) på et stort emne dersom studentene ikke skriver en god nok oppgave i første omgang og dermed må levere en forbedret oppgave på nytt for å kunne gå opp til eksamen. Da må samme oppgave vurderes to ganger. Studiekonsulenten for bachelor informerte om at oblig'er kan ta ulik form f.eks. korte oppgaver eller flervalgsprøver. Det gjelder uansett at vurderingen av slike oppgaver må skje innenfor rammene av ordinær seminarledersats.

Programrådet diskuterte også fordeler og ulemper ved hjemmeeksamen og at man eksempelvis kan risikere at studentene ikke leser all pensum for emnet, men kun pensum som er relevant for hjemmeeksamen.  På den andre siden ble det stilt spørsmål om i hvor stor grad det er de studentene som har dårlige arbeidsvaner som skal få legge premissene for valg av eksamensformer.

Orienteringssak

NOKUT Studiebarometeret 2017

Saksdokumenter:

Bachelorprogrammet i sosiologi

Masterprogrammet i sosiologi

Referat:

Undervisningsleder orienterte om de generelle tendensene i evalueringene. Relativ lav svarprosent for både bachelor og master. Studentene på begge programmer virker stort sett fornøyd med programmet. Masterstudentene er litt mer kritiske enn bachelorstudentene. Skårene er svakest på spørsmål som handler om arbeidslivsrelevans. Studentene er generelt lite opptatt av internasjonalisering og få drar på utveksling. Det er mulig at sosiologi som fag ikke tiltrekker studenter med interesse for utveksling. Særlig på bachelornivå skårer studentene lavt på det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet, samt mellom student og faglig ansatt. Undervisningsleder skal i møte med PU og Eilert om mulige faglige tiltak utenfor undervisningen som kan bedre miljøet. Programrådet foreslo også quiz-kvelder med studenter og faglige ansatte som et tiltak, samt re-innføre lunsj over en masteroppgave, noe som arrangementsforeningen Eilert har stått for. Tidligere hadde man også faglige kullkontakter som arrangerte arrangementer for studentene, men grunnet lavt oppmøte på arrangementene ble det avviklet. Undervisningsleder informerte om at man også kan øke seminarene på SOS2001 som et tiltak for å bedre miljøet blant studentene. Emnet er særlig anbefalt for sosiologistudenter som ønsker å ta master i sosiologi. Masterstudentrepresentanten informerte om at studentene har et godt miljø på masternivå, men at det er litt misnøye med lesesalen (blant annet en bråkete dør og studenter som okkuperer lesesalsplasser med bøker uten å sitte der). Studiekonsulent for master har etter møtet bedt Teknisk avdeling fikse døren til lesesalen.

Vedtakssak

Innføring av leseemne på masterprogrammet i sosiologi

Saksdokumenter:

Notat

Revidert skisse til emnebeskrivelse

Vedtak: Programrådet vedtok at leseemnet skal opprettes fra og med våren 2019. Engelsk tittel ble endret til Independent Study in Sociology. Norsk (bokmål og nynorsk) tittel fastholdes til Individuelt leseemne i sosiologi. Emnekoden vil være SOS4016. Endelig emnebeskrivelse vedtas høsten 2018.

Orienteringssak

Endring av innleveringsfrister for masteroppgaven i sosiologi (SOS4090)

Saksdokumenter:

Notat

Undervisningsleder informerte om at innleveringsfristene for masteroppgaven i sosiologi planlegges å endres til følgende:

• Vårsemester: 25. mai (muntlig eksamen i juni).
• Høstsemester: 15. september (muntlig eksamen i oktober) og 20. november (muntlig eksamen i desember).

Endringen vil i så fall først tre kraft i 2019 og vil dermed gjelde for studentene som begynner masteroppgaveskrivingen høsten 2018.

Kommentarer fra programrådet:

Programrådet ga oppslutning til å endre fristene, men foreslo at man i stedet kun har to frister: 25. mai og 1. november. Å ha en frist 15. september i tillegg mener programrådet ikke vil bedre gjennomføringstiden for masteren, men at flere studenter i stedet vil utsette masterinnleveringen. Masterstudentrepresentanten diskuterer dette med masterstudentene og saken tas opp igjen på neste programrådsmøte 21. mars.

SAK 6
Saksnr. 13/18

Orienteringssak

Orientering om tidsplan for endringer i studietilbudet for bachelorprogrammet i sosiologi

Saksdokumenter:

Notat

Studiekonsulenten for bachelor orienterte. Powerpointpresentasjon

Kommentarer fra programrådet:

Programrådet var fornøyde med tidsplanen og presentasjonen av endringene. Studiekonsulenten for bachelor presiserte at det er fakultetet som behandler søknaden og bestemmer utfallet.

I.F. informerte om at studentene på SOS3050, SOS3090 og SOS3091 kan gå på samme forelesninger i overgangsperioden og at det dermed ikke trenger å bli satt opp parallelle forelesninger. Masterstudentrepresentanten informerte om at bachelorstudentene mener at bacheloroppgaven bør være på 20 studiepoeng og ikke kun 10 studiepoeng. Undervisningsleder informerte om at det er lite stemning i staben for en bacheloroppgave på 20 studiepoeng. M.N.H informerte om at dersom bacheloroppgaven skal økes til 20 studiepoeng må det gå på bekostning av det ekstra spesialiseringsemnet og at det ikke er sikkert at bachelorstudentene egentlig ønsker det. I.F sa at hun er villig til å gjøre endringer i seminaropplegget på SOS3090.

T.S. mener at man også bør diskutere hva som er mål og mening med SOS1000 og at emnet bør reduseres til 10 studiepoeng. M.N.H sa at det har en sosial verdi for studentene å ha et emne som samler studentene over tid i seminarundervisning, slik som med SOS1000, såfremt det faglige innholdet i emnet er bra.

M.N.H. lurte på om ISS fungerer som en slags serviceinstitusjon ved å tilby sosiologiemner til andre fag, f.eks. SVMET1010 som er åpent for andre programstudenter. Studiekonsulenten for bachelor informerte om at kontorsjef ved ISS undersøker hvorvidt inntektene for emnet går til SV-fakultetet ettersom emnekoden begynner med SV og ikke er spesifisert som et sosiologiemne. Emnet har omlag 200 studenter i året.

SAK 7
Saksnr. 14/18

Eventuelt

• Studentenes anonymitet i vurderinger:

Saken ble innmeldt av M.N.H. på vegne av flere ansatte i staben. Den nye én-sensorordningen som blir innført ved ISS denne våren skaper bekymring for om studentenes anonymitet ivaretas. Det gjelder særlig metodeemner og emner med oppgaveskriving, sistnevnte særlig på masternivå (spesialiseringsemner). På disse emnene har studentene fått veiledning på emneoppgaven/mappen (SOS4020), noe som de vitenskapelige finner problematisk dersom de skal sensurere oppgaver de selv har veiledet på. I.F. sa at anonymitet nok vil være mindre problematisk på store emner der det er vanskelig å kjenne igjen studentene. Undervisningsleder informerte om at det er bestemt at en veileder ikke kan sensurere bacheloroppgaver, i tillegg til masteroppgaver fra før. Studiekonsulenten for bachelor informerte om at lovverket sier at vi skal etterstrebe anonymitet så langt det går, men at det vil være for administrativt tidskrevende for administrasjonen å håndplukke eksamensbesvarelser slik at en sensor ikke sensurerer oppgaver som han/hun kjenner igjen. Det finnes pr. i dag ikke en teknisk løsning som kan gjøre dette på en enkelt måte, men administrasjonen må i stedet gjøre alt manuelt. Det vil derfor medføre økte ressurser å gjøre en slik omfordeling av eksamensbesvarelser ved sensur, noe som må bestemmes av instituttledelsen og ikke i programrådet. I tillegg har vi også innført krysslessing, dvs. 20% av eksamensoppgavene kryssleses av en annen sensor (der det ikke er krav om to sensorer fra før), som en kvalitetssikring.