Bemanningsplan for faste vitenskapelige stillinger ved ISV 2016 - 2019

ISV har p.t. 33 fast ansatte i vitenskapelig stilling, herunder to universitetslektorstillinger. I de kommende årene får vi en betydelig avgang. Vi har tre avganger i 2016; to i 2018; tre i 2019 og én i 2020. Budsjettsituasjonen tilsier at vi ikke bare kan opprettholde dagens antall ansatte i fast vitenskapelig stilling, men øke dette noe, f.eks. til 36 personer i 2020. ISV har forskuttert noen av avgangene i perioden 2016-19 ved tidligere tilsettinger. Instituttet har et stort akkumulert overskudd på budsjettet. Det er et mål å øke instituttets bemanning slik at denne bedre gjenspeiler instituttets økonomiske situasjon. ISV har også en merkbar økning i eksternt finansierte forskningsprosjekter. Dette bidrar til å øke det økonomiske handlingsrommet. Alderssammensetningen i staben gjør at den økonomiske risikoen ved nytilsettinger ikke er stor. I perioden 2021-2031 har vi i snitt ca. én avgang i året. Dersom den økonomiske situasjonen skulle endres i negativ retning, kan vi ved avganger velge å holde tilbake nytilsettinger for en periode.

Det er betydelige forskjeller mellom de enkelte instituttene ved SV-fakultetet når det gjelder forholdstallet mellom personer i vitenskapelige stillinger og antall registrerte studenter. Det fremgår av denne oversikten (fra DBH) at ISV har et spesielt krevende forholdstall mellom antall ansatte og antallet studenter.

Tabell 1. Studenter per faglige årsverk. Tall fra DBH

Budsjettfordelingen mellom enhetene ved fakultetet synes ikke å gjenspeile denne forskjellen. Fakultetets budsjettmodell synes heller ikke å inneholde mekanismer som i noen særlig grad vil kunne bidra til å rette opp denne ulikheten over tid. De forholdsvis gode søkertallene til studieprogrammene som administreres av ISV tilsier at det vil være utdanningspolitisk uheldig å redusere det samlede antallet studieplasser på disse studieprogrammene. Selv om instituttets økonomiske situasjon tilsier at vi kan øke antallet fast vitenskapelig ansatte ved ISV noe, vil ikke denne økningen innebære at skjevheten i forholdstallet mellom studenter og vitenskapelig ansatte mellom fakultetets ulike enheter forsvinner. Dette innebærer at ISV i større grad enn det som er tilfellet ved flere andre enheter ved fakultetet må ta hensyn til undervisningsbehov når vi lyser ut stillinger.

Gjennomgangen av ressursbruken på undervisningssiden fra 2012 viste en betydelig skjevhet med hensyn til de ansattes undervisningsbelastning. Dette viste seg blant annet ved at ansatte med IP eller OPA-profil i 2012 i snitt hadde ca. 470 timer i overskudd på timeregnskapet. Tilsvarende tall for ansatte med KP-profil var 85. Overskuddene på timeregnskapet for IP og OPA-ansatte økte fra 2012 til 2014, men gikk ned blant ansatte med KP-profil. Resultatene av ressursgjennomgangen våren 2016 ble lagt frem for staben på stabsseminar i juni. Den nylig avsluttede gjennomgangen viste en positiv utvikling: Etter at den bemanningsplanen som fulgte i kjølvannet av 2012-kartleggingen er så godt som sluttført, er det gjennomsnittlige overskuddet på timeregnskapet blant ansatte med IP-profil nesten halvert etter toppen i 2014 (fra drøyt 600 timer til ca.330 timer). Blant ansatte med OPA-profil er endringen enda større, nærmere bestemt fra ca. 585 timer i 2014 til ca. 230 timer i 2016. Det gjennomsnittlige overskuddet på timeregnskapet for ansatte med KP-profil i 2016 er ca. 30 timer. Timeregnskapet er et fleksibelt instrument, og det er ikke alarmerende at noen ansatte har et visst overskudd (eller underskudd) i perioder. Store og vedvarende overskudd på timeregnskapet er imidlertid svært lite ønskelig, da dette i praksis betyr mindre tid til forskning for enkelte ansatte. Det er et lederansvar å unngå å komme i en slik situasjon.

Et alternativ til å hensynta undervisningsbehov ved nytilsettinger, er å pålegge ansatte å undervise på andre områder enn dem de forsker på selv. Dette ville innebære et klart brudd med det som så langt har vært praksis ved ISV. Det er vanskelig å forestille seg at dette vil kunne skje uten tap av kvalitet i undervisningen og betydelig merbruk av tid for den enkelte ansatte. Et annet alternativ er å si fra seg/nedlegge undervisningstiltak. Dette vil trolig føre til redusert breddeforståelse av politikk som fenomen, ikke minst redusert forståelse for hvordan ulike politikkområder henger sammen, blant våre studenter. Tilbakemeldinger blant annet fra ISVs arbeidslivspanel peker i retning av at det ville svekke våre uteksaminerte kandidaters muligheter på arbeidsmarkedet dersom vi nedlegger undervisningstiltak som bidrar til å opprettholde et visst profesjonselement i utdanningen. Dette ville være svært uheldig og ville trolig også påvirke kvaliteten på søkerne til våre studieprogrammer i negativ retning over tid.

Det er imidlertid også viktig å utlyse noen stillinger helt åpent, ikke minst for å fange opp gode søkere med forskningsinteresser som ikke så entydig lar seg klassifisere som f.eks. IP eller KP, eller som har endret forskningsinteresser over tid. De siste årenes øremerkede tilsettinger har som nevnt bidratt til en jevnere fordeling av undervisningsbelastningen mellom ansatte. Dette øker rommet for åpne utlysninger. Den foreslåtte bemanningsplanen forsøker å balansere behovet for å ta hensyn til undervisningsbehov og behovet for å utlyse stillinger åpent.

Det er også viktig å understreke at denne planen baserer seg på at samtlige ansatte arbeider til de fyller 70 år og deretter går av samme år. Alle ansatte har tariffbestemt rett til å gå av langt tidligere enn dette, og 70-årsgrensen er tatt opp til politisk diskusjon. Dette bidrar til at bemanningsplanen må leses med forsiktighet. Ledelsen ved ISV vil følge de interne og eksterne faktorer som er lagt til grunn for bemanningsplanen med sikte på å få en fleksibel tilpasning til eventuelle endringer som påvirker de vurderinger som ligger til grunn for planen. Styret vil uansett alltid måtte vedta de konkrete utlysningstekstene på de stillingene ISV lyser ut.

Dersom vi tar utgangspunkt i et måltall på 36 ansatte i faste vitenskapelige stillinger i 2020, skal ISV tilsette i alt 8 personer i perioden 2016-2019. Det synes ikke å være forbundet med noen stor økonomisk risiko å gjøre dette. I tråd med fakultetets retningslinjer, foreslås det å lyse ut samtlige stillinger som førsteamanuensisstillinger. Forslaget til utlysninger høsten 2016 og 2017 følger det forslaget som ble presentert på stabsmøtet på Koster i juni 2016.

Forslag til utlysninger: 

Utlysninger høsten 2016:

1-2 stillinger øremerket internasjonal politikk

1-2 stillinger øremerket offentlig politikk og administrasjon

1-2 åpne stillinger

Utlysning høsten 2017:

1-2 stillinger. Hvis åpen utlysning H16 besettes av søker med KP-profil, foretas ny åpen utlysning. Hvis åpen utlysning H16 besettes av søker med annen profil enn KP, øremerkes utlysningen KP.

Utlysning høsten 2018:

1-2 åpne utlysninger

Utlysning 2019:

1-2 åpne utlysninger

En slik utlysningsmåte og –takt vil gi oss en betydelig grad av fleksibilitet i tilsettingsprosessen. Det er et mål å tilsette flere kvinner i faste vitenskapelige stillinger, og en slik utlysningsmåte vil gi oss anledning til blant annet å ta hensyn til kjønnssammensetningen blant de innstilte når styret skal ta stilling til om vi skal tilsette én eller to personer.