Nettsider med emneord «Demokrati»

Når Honduras nå innlemmes i det gode selskap nesten to år etter at landet ble ekskludert fra Organisasjonen for Amerikanske Stater (OAS), er det et viktig veiskille ikke bare for demokratiet i Honduras, men også for latinamerikansk regionalt samarbeid.

Dette prosjektet undersøker hvorvidt og hvordan bestemte politiske institusjoner – for eksempel knyttet til regjerende partier, valgsystemer, og beskyttelse av sivile rettigheter – påvirker økonomisk politikk og økonomiske utviklingstrekk i forskjellige kontekster. Mer spesifikt analyserer prosjektet hvordan ulike institusjoner, både i demokratier og diktaturer, virker inn på økonomisk vekst og fordelingspolitikk, og behandler dermed spørsmål av stor betydning for velferden til mennesker over hele verden.

Party-Interest Group Relationships in Contemporary Democracies: Character, Causes and Consequences er et forskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråds frie prosjektstøtte «FRIHUSAM Unge forskningstalenter» og Universitetet i Oslo («Fellesløftet 2014»). Prosjektet ledes av professor Elin Haugsgjerd Allern, og vil vare fra høsten 2014 til høsten 2018.

Professor i statsvitenskap Bernt Aardals kunnskap om valgsystemer og dataprogrammer har vært viktig for Norges gjeldende valglov. Nå deltar valgforskeren i et nytt utvalg, som skal se på framtidens valgsystem.

- Vi stemte nei, hvordan kan vi da i praksis være medlem av EU? spør professor Erik Oddvar Eriksen. ARENA Senter for europaforskning ved UiO har dokumentert effektene av EØS-avtalen.

Differensiering og fleksible relasjoner med EU blir ofte oppfattet å være et uttrykk for landenes uavhengighet og autonomi. Ny forskning fra ARENA tyder på at det kan være stikk motsatt, noe som lover dårlig for britene etter Brexit.

Tidligere utenriksminister Espen Barth Eide møter ledende forskere til debatt om norsk tilslutning til EU-byråer. 

ENROL undersøker hva EU og medlemslandene kan gjøre for å hindre demokratisk tilbakegang og at rettsstatsprinsipper svekkes.

Er differensiering en del av problemet eller løsningen når det gjelder EUs utfordringer? EU3D skal undersøke når differensiering er politisk akseptabelt, institusjonelt bærekraftig og demokratisk legitimt.

En rekke kriser har skapt nye legitimitetsutfordringer for EU. Har EUs svar på disse krisene vært legitime? Tjue europeiske partnere tar for seg disse spørsmålene i PhD-nettverket PLATO, som koordineres av ARENA.

RECLAIM ser på utfordringene ved postfaktuell politikk og hvordan dette påvirker demokratiet i Europa.

I lys av de arabiske revolusjonene må en igjen stille spørsmålet om hva det er som gjør demokratiet så attraktivt at borgere ofrer liv og lemmer for å kjempe det fram.

Krisa i eurosonen er igjen en smertelig påminnelse av hvor vanskelig det er å forene demokrati og kapitalisme når de politiske institusjonene mangler.

Folkesuverenitet innebærer at borgerne gjennom sine representanter skal bestemme de lovene de er underlagt. EØS-avtalen tilfredsstiller ikke dette kravet. Den har heller karakter av å være en husmannskontrakt.

Finanskrisen setter ikke bare euroen i fare. Den setter også demokratiet i fare.

Det nærmer seg en skjebnetime for eurosonen.

Den har gjennomgått noen endringer de siste årene, men det trengs mer debatt om vår snart 200 år gamle grunnlov.

I januar 2010 ga regjeringen et utvalg i oppdrag å foreta en gjennomgang av EØS-avtalen og øvrige avtaler med EU. Europautredningen overleveres tirsdag. En utredning kan trengs, for EØS-avtalen er problematisk for folkestyret.