Om boka
Då Noreg fekk si eiga grunnlov i 1814, blei den nye statsmakta definert i eit knapt dokument med berre 112 paragrafar. Men samstundes opna det seg eit stort nytt spørsmål mot framtida. Kven var eigentleg kvalifisert til å halde denne statsmakta i hendene sine? Dette var det radikalt nye i den norske grunnlova som i alle andre skrivne forfatningar i kjølvatnet av den amerikanske og franske revolusjonen. Mange meinte dei hadde det endelege svaret på dette spørsmålet. Kompetente politiske borgarar hadde eigedom, utdanning, var vaksne og ikkje minst menn. Seinare representerte dei mobiliserte klassar, næringar, alder og kjønn. Men ingen av desse svara lukka spørsmålet som reiste seg or grunnlovsverket i 1814. Difor er historia om demokratiet enno open. Denne boka er ei historisk reise gjennom dei mange freistnadane på å gi eit svar på kven den kompetente politiske borgaren eigentleg er.
Ekspertisens faktum - og grenser
I kapitlet «Ekspertisens faktum - og grenser» ser Cathrine Holst på ekspertisens rolle og legitimitet i moderne demokratier.
De fleste politiske regimer har i hvert fall fra og med mellomkrigstiden begrunnet seg selv som demokratiske, i den forstand at myndighetene hevder å representere folkeviljen og opptre etter mandat fra folket. Hvorvidt et regime som kaller seg demokratisk fortjener betegnelsen, er en annen diskusjon. Det finnes autoritære og totalitære regimer som kaller seg demokratiske, men også stater som topper internasjonale demokratiindekser, kritiseres for mangel på demokrati. I europeisk sammenheng sirkulerer påstander om «demokratisk underskudd» både i statene og i EU.
En kritikk fra demokratisk hold retter seg mot ekspertstyre. Kritikken artikuleres i offentlig debatt, der det tas til orde mot for mye makt til «ekspertene», «utdanningseliten», «teknokratene» og lignende. Innvendinger finnes også artikulert som selvkritikk, for eksempel i offentlige dokumenter, der ekspertene i forvaltningen eller som gir forvaltningen råd, diskuterer egen makt, farene ved ekspertstyre og betydningen av og strategier for innsyn, kontroll og bredere deltagelse. Kritikk av ekspertmakt og «folkestyrets
forvitring», som det heter i den siste Makt- og demokratiutredningen, formuleres dessuten i akademiske diskusjoner. Utgangspunktet for dette kapittelet er bidrag innenfor politisk teori om ekspertisens rolle og legitimitet i moderne demokratier.
Full info
Cathrine Holst
«Ekspertisens faktum - og grenser»
I: Politisk kompetanse: Grunnlovas borgar 1814-2014
Nils Rune Langeland (red.)
Pax forlag, 2014
ISBN: 9788215021003