Sammendrag
Solbergregjeringen har i Vidar Helgesen gitt Norge sin første europaminister. Er dette mest et PR-triks med symbolske overtoner, eller kan vi forvente et taktskifte i norsk europapolitikk? Denne artikkelen argumenterer for et varig paradoks i norsk europapolitikk: på den ene siden politiske målsettinger om å føre en «aktiv» europapolitikk, og på den andre siden erkjennelsen av velkjente strukturelle begrensninger for en slik politikk. Vi diskuterer to sentrale strukturelle betingelser som bidrar til en uoverensstemmelse mellom mål og handling: (1) Norges tilknytningsform til EU, og (2) den norske europaforvaltningen. Disse betingelsene gjør målsetningen om en aktiv europapolitikk vanskelig fordi (i) Norges avtaleverk med EU ikke sikrer nasjonal representasjon, og fordi (ii) norsk europaforvaltning ikke sikrer politisk ledelse, men administrativ dominans.
A Norwegian minister of European Affairs: what difference does it make?
The article argues that an enduring paradox characterizes Norway’s European policy – on the one hand a will to pursue a so-called ‘active’ European policy, and on the other hand well-known structural constraints that systematically obstructs this will. The establishment of a Minister of European Affairs will consequently be rather futile. The authors discuss two core institutional factors that contribute to a mismatch between the goal to pursue an ‘active’ European policy and the possibility to achieve it: The nature of Norway’s agreements with the EU and the organization of the Norwegian EU administration.
Full info
Blir handlingsrommet større med egen europaminister?
Jarle Trondal og Anne Elizabeth Stie
Nytt Norsk Tidsskrift, årgang 32, nr. 2, 2015, s. 123-34