English version of this page

Et globalt tilbakeslag for kvinners rettigheter

Likestillingens globale vilkår er truet, advarer Cathrine Holst på den internasjonale kvinnedagen.  

Hillary Clinton taler i Beijing 1995

På den fjerde verdenskonferansen for kvinner i Beijing i 1995 fastslo Hillary Rodham Clinton: "Menneskerettigheter er kvinners rettigheter og kvinners rettigheter er menneskerettigheter" (Foto: Sharon Farmer/Wikimedia Commons) 

I et intervju med Aftenposten sier Cathrine Holst (ARENA og Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi) at vi for øyeblikket ser mange tegn til et globalt tilbakeslag for kvinners rettigheter. 

Den fjerde verdenskonferansen for kvinner i Bejing i 1995 ble regnet som en stor suksess. Deltakerlandene i FN forpliktet seg til en lang rekke konkrete og omfattende tiltak for likestilling over hele verden, skriver Aftenposten. 

– 20 år senere, i 2015, skulle Bejing+20 være oppfølgerkonferansen. Det endte i kollaps, sier Holst til avisa.

– Sluttdokumentet etter konferansen er uforpliktende og retningsløst. En allianse av konservative, muslimske stater, Russland, Vatikanet og kristienkonservative sørget for det. Russland gikk for eksempel systematisk inn for å erstatte «kvinners rettigheter» med «vern av familien».

Europeiske bidrag til likestilling

Holsts forskning på dette er del av det internasjonale forskningsprosjektet Reconsidering European Contributions to Global Justice (GLOBUS), som koordineres av ARENA Senter for Europaforskning ved UiO. Prosjektet har til formål å kritisk undersøke EUs bidrag til global rettferdighet. Kjønn er et gjennomgripende tema i prosjektet. 

EU er ansett å ha vært en sentral agendasetter ved verdenskonferansen i 1995. Men hva var unionens rolle 20 år senere? Utfordret EU forsøkene på å undergrave kvinners rettigheter som Russland og andre land sto bak? Holst og GLOBUS-prosjektet undersøker blant annet hvordan spenninger mellom EU og Russland kom til uttrykk under forhandlingene i Beijing+20. 

Likestilling er fortsatt en provoserende idé 

Holst har også fulgt parlamentsdebatter i Polen, Ungarn og andre østeuropeiske stater hvor man finner en klar antifeministisk tendens. 

– Blant mange er likestilling fortsatt en provoserende ide. Man ser det ofte sammen med nasjonalisme, innvandringsmotstand og motstand mot EU der man påstår eliter og feminister har makten, sier Holst til Aftenposten. 

I de nordiske landene står derimot likestilling historisk sterkt, påpeker hun. De siste 30 årene har andelen av befolkningen som mener likestillingen har gått for langt holdt seg bemerkelsesverdig stabil, på bare 6-7 prosent. 

Kjønn og global rettferdighet

GLOBUS er et forskningsprosjekt som kombinerer normativ og empirisk analyse for å kritisk undersøke EUs bidrag til global rettferdighet. Forskere i prosjektet jobber med en rekke områder, inkludert migrasjon, handel og utvikling, klimaendring og sikkerhetspolitikk. Kjønn er et overordnet hensyn som utgjør en del av alle temaområdene.    

Av Trym Nohr Fjørtoft
Publisert 8. mars 2017 15:07 - Sist endret 5. feb. 2024 13:51