Foran et fullsatt auditorium 1 (Frichs auditorium) i Eilert Sundt hus tok John Ikenberry, som er statsviter og forfatter av en rekke bøker, nå sist: Liberal Internationalism and the Crises of Global Order oss med på en historisk reise gjennom to verdenskriger og fram til i dag for å forklare verden vi lever i – og den liberale verdensordens muligheter for framtiden. Tittelen på forelesningen var «Does the Liberal International Order have a Future?”
Det var ARENA, Senter for europaforskning som var ansvarlig for årets Eilert Sundt-forelesning. Professor ved senteret Helene Sjursen kommenterte også forelesningen foran publikum. I tillegg kom det en rekke spørsmål fra salen om alt fra den aktuelle verdenssituasjonen til valget som nærmer seg i USA. SV-nytt bas Helene Sjursen om å oppsummere det viktigste som kom fram under forelesningen:
- Hva var de viktigste budskapene til John Ikenberry?
- Han fremhevet tre ting. For det første at den liberale orden beskytter demokratiet. For det andre at USA, som han definerte som leder av den liberale orden, har gjort mye feil i sin utenrikspolitikk. Her pekte han blant annet på invasjonen av Irak i 2003. For det tredje, at de ideene og prinsippene som denne ordenen hviler har legitimitet og relevans for internasjonal politikk i dag, til tross for feilene som er begått.
- Han dro lange historiske linjer. Hva var de viktigste, om du kan si det litt kort, for å forstå verden i dag?
- Han minnet oss først og fremst på at grunnprinsippene i det han kaller en liberal internasjonal orden kan spores tilbake til den franske og den amerikanske revolusjonen. Det liberale perspektivet på internasjonal orden fremhever, ifølge Ikenberry, viktigheten av internasjonal rett, multilaterale institusjoner og frihandel.
- Det er, slik han beskriver det, en orden som er etablert av, og i hovedsak består av, demokratiske stater. Grunnprinsippene i den liberal orden er nå under press fra illiberale stater, spesielt Kina og Russland, men historien har ifølge Ikenberry lært oss noe om styrken i ideene om frihet og likhet.
- Det var stor interesse for forelesningen og et lydhørt publikum. Hvorfor treffer behovet om kunnskap om fremtiden til det liberale demokratiet oss så sterkt i den tiden vi lever i, tror du?
- Vi sitter kanskje alle med en følelse av at verden er blitt mer uoversiktlig og utrygg. Da er det naturlig å søke etter analyser som kan bidra til en bedre forståelse av hva som egentlig skjer og hvorfor.
- I tillegg er vel Russlands krig mot Ukraina, som jo også er en krig mot demokratiet som idé og styresett, en viktig faktor. Krigen tydeliggjør hvor viktig og verdifullt demokratiet er, men viser også at vi slett ikke kan ta demokratiet for gitt, slik mange kanskje ble fristet til å gjøre ved slutten av den kalde krigen.
- Ikenberry advarte blant annet Europa om å satse på at Trump ikke ble valgt – og rådet oss til å ha en plan B. Hva mente han den planen burde gå ut på?
- Ja, han vurderte muligheten for fire nye år med Donald Trump som USAs president som en utfordring for Europa og for transatlantisk samarbeid, og anbefalte europeerne å utvikle en plan B. Men han kom ikke med forslag til hvordan denne planen kunne se ut. Mest nærliggende er det vel å peke på EU. EU kan riktignok ikke være en erstatning for NATO – det er en helt annen type organisasjon. Men like fullt spiller Unionen en viktig sikkerhetspolitisk rolle i den forstand at den sikrer stabilitet og samarbeid på tvers av landegrenser, og bidrar til at europeiske stater står sterkere internasjonalt.
- Hva var det mest pessimistiske scenariet til Ikenberry? Og det mest optimistiske?
- Han snakket mye om ytre trusler mot en stabil, liberal orden, og pekte da spesielt Russland og Kina. Men under spørsmålsrunden uttrykte han også bekymring over krefter som undergraver demokratiet fra innsiden. Han tenkte også høyt rundt muligheten for at den største trusselen mot demokratiet kommer innenfra heller en utenfra. At Kina kanskje var mindre farlig enn illiberale krefter i demokratiske stater. Her pekte han for eksempel på angrepet på den amerikanske Kongressen.
- I all hovedsak beskrev han likevel seg selv som optimist på vegne av en liberal orden. Han argumenterte for at demokratiske stater, sammenlignet med autoritære stater, har to fortrinn. For det første har de en egen evne til å samarbeide. Og for det andre har de ifølge Ikenberry kapasitet til å lære av sine feil. Han mente også at den sterke kritikken av Russlands krig mot Ukraina tyder på at ideen om en liberal orden fortsatt har stor støtte.
- Du kommenterte forelesningen - og hadde flere kommentarer på lager. Hva var dine viktigste refleksjoner?
- For det første argumenterte jeg for en mer nyansert analyse av de utfordringene den liberale orden står overfor. Det kan være flere forskjellige grunner til at den liberale orden er under press. Vestlige land har et ønske om at den liberal orden skal utvides til å omfatte flere stater, men kanskje tar de for lett på denne prosessen. Det kan virke som om statene i det global sør forventes å uten videre akseptere denne ordenen slik den allerede er, selv om de ikke har vært med på å forme den. Den liberale orden proklamerer at den sikrer ‘frihet og likhet’. Men gjør den egentlig det, når den hviler på forhåndsdefinerte ideer om hva frihet og likhet betyr, og hvis bare noen av de som skal være med i den har definert hvordan den skal se ut?
For det andre pekte jeg på at diskusjonen omkring den liberale orden er veldig statssentrert, og at jeg derfor er usikker på om dette er et begrep som kan hjelpe oss til å forstå betydningen av global oppvarming. Kanskje må vi tenke helt annerledes og nytt omkring internasjonal orden for å komme i inngrep med de utfordringene som følger av klimaendringene.
