Aktuelt - Side 2

Johan Christensen snakket om offentlige utredninger i skjæringspunktet mellom forskning og politikk under Partnerforums høstkonferanse.

EUs likestillingspolitikk mangler en tydelig visjon og klare forpliktelser, hevdet den finske professoren i statsvitenskap Johanna Kantola da hun gjorde opp status for unionens likestillingspolitikk på seminaret «Når likestillingen europeiseres».

En ny bok fra ARENA-forskere ser nærmere på alternativene dersom Norge sier opp EØS-avtalen. Er en handelsavtale et alternativ, og ville det i tilfelle være bedre med tanke på demokrati og selvråderett?

Hvilke muligheter har britene skulle de velge å forlate EU? Noen lærdommer kan trekkes fra Norge, Sveits og Island, ikke-medlemmer som er med i EUs indre marked.

Norsk europapolitikk preges mer av form enn av innhold, viser en ny studie. En «aktiv» europapolitikk handler først og fremst om mer effektiv bruk av virkemidler og intern koordinering i forvaltningen. Bare unntaksvis handler den om konkrete saker og fremming av norske interesser i EU.

Regjeringen har nylig vedtatt at EUs finanstilsyn skal gjelde også i Norge. Dette er en del av EUs krisepakke og representerer i praksis en betydelig myndighetsoverføring til EU. En stor grunnlovskonferanse 4. november diskuterer de store spørsmålene om EU, grunnloven og demokrati på nasjonalt og overnasjonalt nivå, med særlig vekt på effektene av eurokrisen.

De sier de kjenner europeiske kvinners erfaringer og vet hva de trenger. Det har blitt hevdet at mer ekspertmakt gjør EUs likestillingspolitikk mindre demokratisk. Forskere har studert nærmere hva slags ekspertise det er snakk om.

Hvilke konsekvenser har det for demokratiet i Norge, Sveits og andre tredjeland å være tilknyttet EU, men ikke medlem? Dette ble diskutert på en ARENA-konferanse i Brussel i slutten av juni.

Vi mangler både prinsipielle debatter og klare politiske alternativer i Norge i dag, skriver Johan P. Olsen, Norges mest renommerte og siterte statsviter, i sin nye bok.

I 2014 feires den norske Grunnlovens 200-årsjubileum over hele landet. Men hvordan står det egentlig til med det norske folkestyret og demokratiet 20 år etter at EØS-avtalen trådte i kraft?

Vår spesielle tilknytning til EU er en av de største truslene mot norsk demokrati i dag. Tross 200 år med egen Grunnlov, gjelder hele tre fjerdedeler av EUs lover automatisk oss. I praksis setter EØS-avtalen Grunnloven til side.

Eurokrisen har sendt tusenvis av europeere på flukt fra økonomiske problemer og arbeidsledighet. Hvordan opplever de som valgte Norge det å komme hit? 

Hva betyr dagens krise i Europa for demokrati og sysselsetting på lengre sikt? Hva betyr det at deler av Europa beveger seg i ulike retninger samtidig? Hvordan påvirker dette Norge? ARENA har fått innvilget 24 millioner kroner fra Forskningsrådet til et tverrfaglig prosjekt som setter et mer differensiert Europa i perspektiv.

Den har gjennomgått noen endringer de siste årene, men det trengs mer debatt om vår snart 200 år gamle grunnlov.

Tirsdag ble utredningen "Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU" overlevert Utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Krisen i Hellas og Italia kan enten knuse EU – eller styrke fellesskapet i Europa. Det siste er langt mer sannsynlig, mener norske europaforskere.

Konstitusjoner blir alltid til i en internasjonal sammenheng og preger og preges av samfunnet det regulerer. Det gjaldt tilblivelsen av Norges grunnlov i 1814 og det er tilfelle i dag i en verden med økt gjensidig avhengighet. Hva er status for Norges grunnlov i dag, sett i lys av de gjennomgripende konstitusjonaliseringsprosessene i Europa de siste årene?