Se også: GLOBUS launched in Oslo (globus.uio.no)
GLOBUS (Reconsidering European Contributions to Global Justice) er et forskningsprosjekt koordinert av ARENAs Helene Sjursen og finansiert av EUs "Horizon 2020"-program. Prosjektet ble lansert med en konferanse med over 100 deltakere i Oslo 9. og 10. juni 2016. Konferansen samlet forskere fra hele verden til å diskutere prinsipielle og praktiske dilemmaer forbundet med å utvikle en utenrikspolitikk som kan gi global rettferdighet bedre vilkår. Deltakere på konferansen diskuterte EUs posisjon med referanse til temaer som klimarettferdighet, migrasjon, likestilling og kapitalisme.
Syn på rettferdighet
I åpningstalen presenterte Helene Sjursen (ARENA) hovedproblemstillingene i GLOBUS-prosjektet. EU oppfatter seg selv som en annerledes global aktør, som bidar til respekt for felles verdier og normer i det internasjonale systemet. EUs representanter beskriver ofte unionen som en av de viktigste normative maktene i verden. Men det er ingen enighet om hva rettferdighet innebærer. Det finnes motstridende syn ikke bare på hva som vil være rettferdige løsninger på globale utfordringer, men også på hva disse utfordringene består i. Det som anses som rettferdig med europeiske øyne kan kollidere med perspektiver fra andre steder i verden.
GLOBUS utvikler et teoretisk rammeverk som tar høyde for at begrepet rettferdighet er omstridt. Erik Oddvar Eriksen (ARENA) presenterte de tre ulike begrepene om global rettferdighet – ikke-dominans, upartiskhet, og gjensidig anerkjennelse – som utgjør kjernen i prosjektet. Disse begrepene fremhever ulike dimensjoner ved global rettferdighet og peker derfor også på ulike løsninger. Alle tre begrepene tar imidlertid utgangspunkt i at det er behov for å se på global rettferdighet som et politisk spørsmål, og behov for å studere de maktstrukturene i det globale systemet.
Bekjempe urettferdighet
Mange teorier om global rettferdighet er utviklet uavhengig av konkrete analyser av de praktiske utfordringene i det globale systemet. Nancy Fraser (New School for Social Research, medlem av GLOBUS' Scientific Advisory Board), en av verdens mest innflytelsesrike politiske filosofer, tok en annen tilnærming. I sin hovedtale "Global Justice against Global Finance" tok hun utgangspunkt i strukturene i den globaliserte finanskapitalismen og foreslo en modell som kan informere – og bidra til å koordinere – motstand mot den.
Fraser utdypet finanskapitalismens underliggende historiske urettferdigheter, og fremhevet ekspropriering som en grunnleggende egenskap ved systemet. Det er en strukturell forskjell mellom arbeidere som blir utnyttet, de er fortsatt frie medborgere, og eksproprierte subjekter. Når mennesker eksproprieres, som i transnasjonal menneskehandel, blir de subjekter uten juridisk personlighet. Kampen for rettferdighet må ta inn over seg både ekspropriering og utnytting, ifølge Fraser.
Rettferdighet og politiske dilemmaer
Økende migrasjonsstrømmer, klimaendring, endrede handelsmønstre, og sikkerhetstrusler utfordrer grenser og påvirker menneskers interesser – uavhengig av deres status eller statsborgerskap. GLOBUS vier særlig oppmerksomhet til EUs standpunkt og politikk innen de fire hovedområdene klimaendring, migrasjon, fred og konflikt, og handel og bistand. Hvilket rettferdighetsbegrep ligger til grunn for EUs politikk på disse områdene, og hvordan – om i det hele tatt – bidrar EU til global rettferdighet?
Flere parallellsesjoner ble viet til hvordan GLOBUS' forskere skal undersøke EU-politikkens reelle påvirkning innenfor disse hovedområdene. De tok opp spørsmål om hvor og hvordan rettferdighetshensyn kommer til syne i EUs sikkerhetsstrategier, hvordan EU søker å inkorporere hensynet til fremtidige generasjoner i arbeidet mot globale klimaendringer, og hvorvidt bildet av EU som en forkjemper for global rettferdighet i det hele tatt er forenlig med håndteringen av flyktningestrømmene over Middelhavet.
Rettferdighet og kjønn
Likestilling er et tverrgående gående tema i GLOBUS-prosjektet. Karin Aggestam (Universitetet i Lund) presenterte den svenske regjeringens initiativ for en feministisk utenrikspolitikk. Utgangspunktet for politikken er det enkle faktum at kvinner er overrepresentert blant verdens fattige og samtidig underrepresentert i internasjonale maktposisjoner. Kvinners representasjon er nøkkelen til en rettferdig utenrikspolitikk, men menneskerettigheter, rettssikkerhet, seksuelle og reproduktive rettigheter, og kvinners økonomiske frigjøring er like viktige hensyn. Derfor er representasjon, rettigheter og ressurser de tre søylene i Sveriges feministiske utenrikspolitikk, forklarte Aggestam.
BRICS-perspektiver
I det siste panelet diskuterte forskere fra Brasil, India, Kina og Sør-Afrika BRICS-landenes perspektiver på global rettferdighet og på EUs forsøksvise bidrag.
På den ene siden fremhevet paneldeltaker ne EUs rolle som pådriver for regional integrasjon og demokratisering, Samtidig understreket de flere svakheter i EUs politikk, for eksempel EUs begrensede bidrag til reorganisering av globale styringsstrukturer i retning av å sikre en mer rettferdig fordeling av makt og innflytelse. Videre ble begrensingene i EUs bidrag til global rettferdighet knyttet til enkelte av medlemsstatenes fortid som kolonimakter og det ansvaret som følger av europeiske stormakters fortsatte fotavtrykk spesielt i politiske prosesser i Afrika.
Mer om GLOBUS
For mer informasjon om GLOBUS og kick-off-konferansen, se GLOBUS-prosjektets nettside (på engelsk).