Ære har å gjøre med klare verdihierarkier og statussystemer i samfunn hvor individiet er underordnet en gruppe. Denne krever æresbevisninger, offer og underkastelse. Tapt ære gjenvinnes ved hevn og gjengjeldelse eller i en duell.
I moderne rettsstater godtas ikke dette. Det er ikke opp til det enkelte offer å gjøre opp - det tar domstoler og rettsvesen seg av. Gjerningsmenn blir dømt i forhold til allmenne rettsprinsipper, ikke for å hevne eller gjenopprette noe, men for å ha brutt samfunnets lover. Her er det snakk om skyld og personlig ansvar, ikke om gruppelojalitet. Ofrene kan nok få erstatning, ikke som hevn eller gjengjeldelse, men som kompensasjon for skade.
Når noen blir uskyldig dømt eller mistenkeliggjort, så krenkes individets verdiget og selvrespekten får seg en knekk som Aarli sier. Men ære? Det høres jo ut som om man stadig vekk skulle leve i ættesamfunn eller være styrt primitive æreskodekser.
Mange taper i retten når de kjemper for å gjenvinne ære. Ja, æresbegrepet er henvist på den historiske søppelhaug i moderne rettsstater. Og godt er det!
Denne kommentaren ble også publisert i Aftenpostens A-magasinet 3. mars 2012.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere