Historien rettferdiggjør ingenting

Lars Borgersrud besværer seg over Henrik Arnstad og Roger Griffins fasismeteoretiseringer i Aftenposten 6. mai. Problemet med Borgersrud er at han selv ikke anfører et eneste prinsipielt argument i forsvaret av den norske nasjonalismemodellen. Det er heller snakk om å få historien korrekt. Men historien rettferdiggjør ingenting!

Det ser ikke ut til at han er det minste bekymret for tradisjonen med å bruke barnetog som politisk kampmiddel. "Å skyte på små barn som viftet med små flagg var en umulig tanke" for siviliserte svensker på 1800-tallet må vite. I dag reagerer den jevne Europeer på at barn settes i fremste rekke for å kjempe for politiske saker i regimer vi ikke liker å sammenligne oss med. Steinkastende barn mot politi er for oss blitt en "umulig tanke". Men hvorfor skal da barn brukes i nasjonenes tjeneste 17. mai? Er tross alt ikke militærparader mer rene ord for pengene?

Jeg er enig i at ting er komplekse og tvetydige i den norske 17. mai-kulturen og at mange ting er til å le av. Dog minnes jeg en spansk kollega som observerte norske barn marsjere i tog, vifte med flagg mens de sang nasjonalsangen av full hals. For ham fortonet det seg som en uhyrlighet. Han så ingenting radikalt eller inkluderende i norsk nasjonalfeiring, tvert imot. Og, jeg minner om at flagget ble lite brukt i mange europeiske land etter andre verdenskrig.

Denne artikkelen ble publisert i Aftenposten 12. juni 2013.