Erik Oddvar Eriksen er professor, dr., og tidligere leder av ARENA senter for Europaforskning ved UiO.
Les hele artikkelen her.
Gjennom sin EU-tilknytning har Norge gått i integrasjonsfella. Landet har pådratt på seg et betydelig demokratiproblem, som det er vanskelig å gjøre noe med innen eksisterende rammer. Det motsatte er tilfelle med EU. Nye integrasjonssteg ledsaget av institusjonelle reformer har skapt et demokratisk overskudd – sammenlignet med hva som er normaltilstanden i internasjonale relasjoner.
EUs suksess skyldes særlig tre forhold. Det ene er at EU har tatt bort krigstilstanden mellom statene i Europa. Det andre er den rollen EU spiller for utviklingen og sikringen av nasjonale demokratier. Det tredje er EUs kollektive handlingskapasitet. Borgerne har fått nye rettigheter, også overfor sin egen stat, og deres representanter har fått innflytelse over forhold de tidligere var avskåret fra å kunne påvirke. Ved hjelp av EU har Europa fått et demokratisk overskudd. Norge har vedtatt å stå utenfor det europeiske integrasjonsprosjektet, men søker likevel å være med på det EU foretar seg, noe som har skapt et demokratisk underskudd.
Problemet for Norge er at den gjensidige avhengigheten mellom landene i Europa er blitt så stor, det indre marked så viktig, EUs problemløsningskapasitet så betydelig, og den sikkerhetspolitiske situasjonen så prekær, at noe «utenforskap» ikke kan komme på tale. Den store oppslutningen om den udemokratiske EØS-avtalen viser at mange har skjønt dette. Men jo mer EU integreres og demokratiseres, jo lengre ned i integrasjonsfella graver Norge seg.
En versjon av denne artikkelen ble publisert i Nytt Norsk Tidsskrift 15.september 2022.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere