Norges første europaminister holder ARENA-forelesningen 2014. Vidar Helgesen kommer til Blindern den 4. mars for å snakke om det doble jubileumsåret: Grunnloven 200 år og EØS 20 år. ARENAs forskning viser at Norge har gått i integrasjonsfella.
Erik O. Eriksens blogg - Side 3
Grunnloven er ikke bare et symbol, som vi kan feire med stor bravur. Den har både realitet og autonomi. Grunnloven fastlegger politikkens spilleregler: Den definerer den politiske enhet, bestemmer hvem som skal bestemme og begrenser flertallsmakten.
I 2014 feirer vi 200-års jubileum for Grunnloven, samtidig som det er 20 år siden EØS-avtalen ble Norges varige tilknytningsform til Den europeiske union. Erfaringene viser at det er umulig å eksistere i Europa uten på en eller annen måte å bli innvevd i EU.
I 2014 markerer Norge 200-årsjubileet for den norske Grunnloven, en av verdens eldste grunnlover. Den feires stort, som en hyllest til folkestyre og demokrati. Men den norske grunnloven av 1814 var ikke demokratisk.
Hele Europa holdt pusten i påvente av valget i Tyskland. Det var som om alle ventet noe nytt, som alle visste ikke kom, men som de likevel måtte fakturere inn.
Normative vurderinger må begrunnes, også av historikere.
Hvorfor skal barn brukes i nasjonenes tjeneste 17. mai?
Det femårige EuroTrans-prosjektet er nå avsluttet: her er noen resultater.
Forlaget og tenketanken Res Publica har lansert den første tverrvitenskapelige antologien om tillit i Norge, etter initiativ fra Helge Skirbekk og nå avdøde Harald Grimen.
Vi trenger en sterkere kunnskapsstrategi for norsk europapolitikk. De 10 forskningsmiljøene som står bak dette initiativet utfordrer med dette Regjeringen til et "Krafttak for europakunnskap" fram til 2020.
EU er et eksperiment ikke bare i lovbasert styre utenfor nasjonalstaten, men også et forsøk på post-nasjonalt demokrati. Det krever enda mer suverenitetsavståelse.
Nobelkomiteen gir fredsprisen til EU for den ’stabiliserende rolle EU har spilt, (som) har bidratt til å omforme størstedelen av Europa fra et krigens til et fredens kontinent’. Hvordan kan dette ha seg?
I EU-debatten er det mye synsing og stor mangel på tunge forskningsbidrag.
Finanskrisen setter ikke bare euroen i fare. Den setter også demokratiet i fare.
Finanskrisen setter ikke bare euroen i fare. Den setter også demokratiet i fare, fordi beslutninger blir fattet av instanser uten et folkelig mandat. For å løse finanskrisen trengs et sterkere EU.
Det nærmer seg en skjebnetime for eurosonen.
Den har gjennomgått noen endringer de siste årene, men det trengs mer debatt om vår snart 200 år gamle grunnlov.
Europautredningen foreslo å styrke satsningen på europaforskning. Institusjonene og personene bak dette initiativet støtter forslaget av flere grunner.
For mange fortoner debatten om vikarbyrådirektivet seg merkelig. De forstår ikke motstanden.
I oppslaget "På æren løs" (A-magasinet nr. 8 2012) blir det påstått at Laila og Terje Aarli mistet æren da de feilaktig ble mistenkt for ildpåsettelse. Men var det æren de mistet, eller var er det verdigheten eller integriteten deres som ble krenket? Valg av begreper er her viktige.
Ottar Brox lurer i en kronikk i Aftenposten 10. februar på hvorfor det er så liten samfunnsfaglig eller politisk interesse for EØS. Ja, det er merkelig, fordi utvilsomt har EØS-avtalen og de andre avtalene Norge har med EU, vært det som virkelig har endret Norge siden 1992. I dag formes Norge av EU.
I en lang etterkrigstid har Europa vært gjennom en storstilt siviliseringsprosess. Med eurokrisa kan vi frykte en tilbakevending til mer brutale tilstander i Europa.
I januar 2010 ga regjeringen et utvalg i oppdrag å foreta en gjennomgang av EØS-avtalen og øvrige avtaler med EU. Europautredningen overleveres tirsdag. En utredning kan trengs, for EØS-avtalen er problematisk for folkestyret.
Den økonomiske krisen i eurosonen viser til fulle hvor langt den europeiske integrasjonsprosessen har kommet. Den gjensidige avhengigheten er stor og EU er avgjørende for konflikt- og problemløsning.
I et innlegg i Dagens Næringsliv 5. november om krisa i eurosonen nevnte jeg EUs ønske om oljefondsinvesteringer i krisefondet (EFSF). William Lafferty – i Dagens Næringsliv 8. november - tar dette som et personlig standpunkt fra meg og spør hvordan det henger sammen med demokratiet.