Europeisk demokratisvikt

Gjensidig avhengighet

Poenget i artikkelen var å vise hvor langt den europeiske integrasjonsprosessen er kommet, hvor stor den gjensidige avhengigheten mellom landene er, og at det blir krevd offer av mange. Norge, som er med i det indre marked, er ikke unntatt. Jeg tar dette som indisium på hvor innvevde økonomiene anses å være. Jeg signaliserte ikke egen mening, men at spørsmålet naturlig melder seg.

Demokratiets akilleshæl

Når det gjelder demokratiet, så har Lafferty rett. EU kan imidlertid ses som et forsøk på å gjøre noe med demokratiets akilleshæl, nemlig manglende demokrati mellom stater. Det et demokratisk prinsipp at alle som berøres skal høres. Problemet med krisen i eurosonen er at alle innbyggere i Europa (og lenger) berøres sterkt av denne krisen. Rette vedkommende for slike beslutninger som for eksempel grekerne utsettes for, er da folkevalgte forsamlinger over hele Europa, i særdeleshet Europaparlamentet, eventuelt en alleuropeisk folkeavstemning.

Demokrati hinsides nasjonalstaten

Den måten ting foregår på nå, i mellom-statlige organer bak lukkete dører, med troikaen - IMF, Europakommisjonen og Den europeiske sentralbanken - som iverksettingsorgan, er dypt udemokratisk. Det er et avvik fra den forfatningslinjen som har vært på dagsordenen de siste tiår i EU, hvor en har forsøkt få på plass en mer demokratisk prosedyre. Denne gjelder imidlertid ikke på vesentlige områder som finans- og skattepolitikk. Det er det gamle problemet om igjen – en økonomisk europeisering eller globalisering som ikke er komplementert med en politisk globalisering. Hva som trengs er demokrati hinsides nasjonalstaten. Mye gjenstår!