Telefonen til professor og senterleder Tore Bjørgo ringer i ett sett. Både norske og utenlandske journalister vil ha kommentarer om alt fra Odins soldater til høyreekstremes frammarsj etter terroren i Europa og 22.juli-terroristens soningsforhold. Siden det på tampen av fjoråret ble klart at Universitetet i Oslo ble vertsinstitusjon for «Senter for ekstremismeforskning: høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold (C-REX)», som er den lange versjonen av navnet, har Tore Bjørgo og nestleder og forsker Anders Ravik Jupskås hatt travle dager.
1. februar var senteret operativt og de to hadde knyttet til seg et tjuetalls forskere fra de ulike fagmiljøene som stod bak søknaden. Fire temagrupper er i gang med å forske på satsingsområdene høyreekstrem ideologi og aktivisme, høyreekstremes venner og fiender, vold og hatkriminalitet og forebygging og intervensjon.
Tok brodden av Odins soldater
Tore Bjørgo har også rukket å gjøre et lite feltarbeid blant Odins soldater, mens de patruljerte i norske byer i februar.
- Odins soldater har fått uforholdsmessig stor oppmerksomhet med tanke på hvor store de var, sier Anders Ravik Jupskås. Tore Bjørgo understreker at den kritiske oppmerksomheten grupperingen raskt fikk, bidro til å sette en stopper for mye av aktiviteten.
- Den tverrpolitiske motstanden som oppstod ga politiet et tydelig signal om Odins soldater var uønsket. Fem til ti svære karer med svarte hettegensere og et par hunder i bånd virker jo ikke særlig betryggende i gatebildet, sier Bjørgo. Han mener at flere av «soldatene», til tross for kriminelt rulleblad, trolig hadde gode hensikter om å bidra til å skape trygghet i gatene, selv om effekten ble det motsatte. Han understreker også at det ikke er tvil om at høyreekstreme har benyttet grupperingen til å mobilisere til motstand mot flyktninger
Kriminaliteten går ned
- De skapte en myte om at flyktningtilstrømmingen fører til utrygge gater. I realiteten er kriminaliteten i Norge nedadgående og har vært det en god stund. Det gjelder de fleste former for kriminalitet, ikke minst ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet. Når så mange tror at kriminaliteten øker, er det fordi mediene er så flinke til å bruke mye plass på alt som er farlig, sier Bjørgo.
Mediene og ikke minst internett vil vies mye oppmerksomhet av forskerne knyttet til C-REX.
- Bare tenk på alle nettsteder med konspirasjonsteorier som forklarer deg «verden slik den egentlig er». Her er det mye å forske på, sier Jupskås.
Mandat fra regjeringen
Siden forskningssenteret ble åpnet har mange lurt på hvorfor det skal ha fokus på høyreekstremisme framfor ekstremisme i vid forstand.
- Svaret er at det var den sittende regjerningen, utgått fra Høyre og FrP, som tok initiativ til å opprette et forskningssenter på høyreekstremisme. Forskere ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) hadde forsøkt å få finansiering til å forske på høyreekstremisme uten å lykkes, og påpekte at det var paradoksalt at det ikke finnes finansiering til slik forskning i kjølvannet at 22. juli-angrepene, forteller Bjørgo.
Så tok regjeringen ballen og bestemte at det skulle etableres et eget forskningssenter på høyreekstremisme.
- Mens FFI er eksperter på islamsk ekstremisme, skal C-REX være eksperter på høyreekstremisme.
Samtidig er FFI samarbeidspartner i C-REX:
- FFI har blitt verdensledende i forskning på islamsk ekstremisme fordi de har konsentrert seg om det siden 1999. Vi skal bli gode på høyreekstremisme ved å ha fokus nettopp på det, sier Bjørgo.
Fire typer går igjen
C-REX skal imidlertid også forske på likhetstrekk mellom ulike ekstremister - både islamister og høyreekstremister. Gjennom komparativ forskning fant Tore Bjørgo det nyttig å dele militante ekstremister inn i fire ulike typer som er drevet av helt ulike motiver: 1. Ideologisk overbevisning, 2. Behov for tilhørighet, 3. Eventyrlyst, «action»-behov, 4. Sosial frustrasjon, aggresjon, hat og vold. Disse typene går igjen både blant høyreekstremister, jihadister og andre voldelige ekstremister.
- Dette er idealtyper, og det vil variere fra gruppe til gruppe hvor mange som passer inn i de ulike kategoriene. Enkeltpersoner kan ha trekk fra flere kategorier, understreker han.
- Og ikke minst vil ulike typer inngang til ekstremisme kreve ulike forebyggingstiltak, sier Jupskås, som understreker at Senter for ekstremismeforskning vil romme både praktisk forskning og grunnforskning på de bakenforliggende årsakene til ekstremisme.
For å gjøre den teoretiske forskningen mest mulig tilgjengelig, har C-REX etablert et eget forum for å få god utveksling med blant annet skole, politi, kommune, det sivile samfunn og policyutviklere.
- Det viktigste for oss er å bidra til å redusere vold i samfunnet og til å bidra til å styrke den demokratiske beredskapen, sier Jupskås.
Mye hatkriminalitet
Tore Bjørgo og Anders Ravik Jupskås, som i årevis har forsket på høyreekstremisme, vet begge at fenomenet har vært der hele tiden. De siste årene har høyreekstremistene imidlertid kommet i skyggen av militante islamister.
22. juli -terroren fikk selvsagt stor oppmerksomhet. Det samme fikk massakren på en skole i Trollhättan i Sverige. Men til tross for at den høyreekstreme volden i varierende grad har vært der hele tiden i Europa og Skandinavia, har den, i følge Bjørgo, vært lite synlig i mediene.
- I Russland har man hatt over 600 rasistisk motiverte drap over en ti års periode.
- Også i det tidligere Øst-Europa ser vi mye hatkrimiinalitet mot romfolk, uten at det blir noen oppslag av det, sier Bjørgo.
Han forteller at høyreekstremistiske drap skjer langt oftere enn jihadist-motiverte drap i mange europeiske land.
- Disse drapene skjer gjerne i mindre målstokk. Én og én slås ihjel, for å si det litt brutalt.
Det fanger ikke medienes oppmerksomhet. Det er rett og slett ikke medierettet, understreker han. Og en sjelden gang skjer det massedrap, som 22. juli.
Det offentlige ordskiftet hardere
At mediene i Norge og ellers i Europa nå har satt mer søkelys på høyreekstremisme har , i følge Bjørgo og Jupskås, en opplagt sammenheng med flyktningtilstrømmingen til Europa det siste året. Få hadde forutsett at man skulle se høyreekstreme marsjere rundt i gatene i mange europeiske land for å mobilisere til motstand mot flyktningene.
Asylmottak har bli satt fyr på. Og netthatet mot flyktninger og innvandrere er økende.
- Vi har gått systematisk gjennom hva innvadringsfiendlige grupper i sosiale medier i Norge uttrykker på nettet og ser at antallet ytringer er økende. Og tilhengerne blir flere. Det offentlige ordskiftet har helt klart blitt hardere, sier Jupskås.
Senter for ekstremismeforskning har igangsatt flere paralelle forskningsprosjekter som blant annet tar for seg økonomiske nedgangtider og høyreekstremisme, ytterliggående kristne bevegelser med anti-islamistiske budskap, ungdomsorganisasjoner i høyreradikale partier, og hvordan høyreekstremisme kan forbygges. C-REX vier ikke 22. juli- terroristen spesielt mye oppmerksomhet. Både Bjørgo og Jupskås har allerede utgitt bøker og artikler om dette.
- At hendelsen var så massiv, gjør ikke terroristen mer interessant, understreker Jupskås.
Han forteller imidlertid at senteret skal forske på soloterrorister og på hva som motiverer disse sammenliknet med terrorister, som er del av et nettverk.
- Målet vårt er å bli det ledende forskningsmiljøet i verden på høyreekstremisme. Allerede er vi i ferd med å bli det største forskningsmiljøet på feltet. Det forplikter. Vi tar mål av oss om å sette dagsorden for viktige problemstillinger knyttet til ekstremismeforskning, sier senterleder Tore Bjørgo.