Facebook-gruppen «Ja til å bære korset når og hvor jeg vil» ble opprettet i 2013 som en reaksjon på at en nyhetsanker i Sørlandsnytt fikk beskjed om å slutte å bruke kors i nyhetssendinger, i tråd med NRKs retningslinjer om at nyhetsankere ikke skal ha synlige religiøse eller politiske symboler. Over 100 000 personer har trykket «liker» på denne gruppen.
- Et gjennomgangstema i gruppen er frykten for at den «kristne kulturarven» holder på å bli utslettet, og det bekymrer mange av deltakerne i gruppen, sier Abdel-Fadil. Hun er forsker ved Institutt for medier og kommunikasjon, og tilknyttet C-REX.
I tillegg til å se på hvilke argumenter som fremmes, har hun også studert gruppedynamikken, og sett på hvilke roller som inntas, og hvordan folk jobber for å enten hause opp stemningen eller prøver å få til en mer rolig diskusjon. Hun har forsket spesielt på triggertemaer og på hvordan emosjoner spiller en aktiv rolle i å drive fram debatter om kontroversielle temaer.
- Fordi mange er sterkt emosjonelt engasjert, er det lett å få støtte for synspunkter som ikke er helt presise. Et eksempel er at mange støtter opp om og reagerer på påstanden om at det er forbudt å bruke korset i Norge som om det fantes et generelt, nasjonalt korsforbud i Norge, sier Abdel-Fadil.
Abdel-Fadil sier at selv om denne typen påstander også møter sterk motstand i gruppen, blir forståelsen igjen hos en del.
- Det viser hvordan det er mulig å skape nye virkeligheter hvis man repeterer det samme hele tiden. Dette skjer fordi tanken om å bo i et land der korset er forbudt vekker både sterke og vonde følelser hos mange av de som engasjerer seg i Facebook-gruppen.
Konservativt kristne og nasjonalister
Abdel-Fadil har identifisert fem grupper blant de som skriver. De to største er de hun kaller «konservative kristne» og «nasjonalister». Det er glidende overganger mellom gruppene, og begge er opptatt av at den «kristne kulturarven» er truet.
- De «konservative kristne» skylder på humanetikere, ateister, muslimer og innvandrere for å true den «kristne kulturarven». «Nasjonalistene» skylder også på muslimer og innvandrere, men er mindre opptatt av humanister og ateister. De mener imidlertid at også politikere, særlig sosialister, Arbeiderpartiet, og noen bruker til og med begrepet «kulturmarxister», er skyld i utarmingen av den «kristne kulturarv».
De «konservative kristne», snakker om sin personlige tro og korsets betydning for dem, samtidig som mange av dem bruker kristendommen som en ekskluderingsmekanisme. «Nasjonalistene» er først og fremst opptatt av kristendommen for å ekskludere andre fra nasjonen og fordi de anser religionen som «norsk». «Nasjonalistene» er mer opptatt av Norge og norskhet enn av kristendommen. De bruker kristendommen for identitetsformål, for å tegne opp et skille mellom dem som er innenfor og utenfor «det norske» og er opptatatt av tilhørighet. De snakker også ofte om kristendommen som om den er «made in Norway». «Nasjonalistene» har ofte mer ekstreme beskrivelser av innvandrere og muslimer, som «pesten», «voldtektsforbrytere» eller «kakkelakker».
De andre gruppene på Facebook-siden er «humanistene», som faktasjekker og forsøker å bygge broer, «de hardbarka sekularistene», som er frustrert over det de mener er rasistiske holdninger, og til slutt «de standhaftige ateistene», som hisser opp de kristne.
Ikke bare ekko
En del Facebook-grupper og andre nettforumer har ofte blitt beskrevet som «ekkokamre», hvor likesinnede gjentar hverandres argumenter uten at motargumenter blir fremmet. Abdel-Fadil ønsker å nyansere dette bildet:
- Denne Facebook-gruppen, som har et veldig spesifikt fokus, tiltrekker seg ikke bare de som støtter opp om gruppens formål. En del bruker gruppen for å diskutere med folk som har meninger de er uenige med. Også i en så spesialisert gruppe vil man kunne bli utfordret på meningene sine.
Noe av det mest påfallende i gruppen, følge Abdel-Fadil, er hvordan triggertemaer , som innvandring og islam, utløser et stort emosjonelt engasjement og øker konfliktnivået på tvers av gruppene som aktivt debatterer i Facebook-gruppen.
- Folk har sterke meninger om disse triggertemaene og det skaper et voldsomt emosjonelt engasjement. Det er nok en av grunnene til at gruppen har overlevd og holdt seg så stor i såpass mange år. Gruppen blir en arena der: nasjonalistene fronter en «Norge for nordmenn»-agenda, antirasister tar opp kampen med nasjonalistene, kristne debatterer seg i mellom hva det egentlig vil si å leve etter kristne verdier, ateister går til angrep mot religion, i sær kristendom, med mer. Et av de mest interessante funnene er at en liten gruppe kvinner, «Humanistene», bruke masser tid og krefter på å prøve å skape en mer kunnskapsbasert debatt og økt forståelse mellom motstridende parter. Dette funnet tyder på at det er viktig å anerkjenne at det til tider legges ned et formidabelt følelsesmessig arbeid, «emotional labor», i å debattere kontroversielle temaer på nett. Denne forskningen kan kanskje derfor være med å på nyansere bildet av at menn nødvendigvis er mest aktive i kontroversielle nettdebatter.
Kilder:
Forskningen blir presentert i kapittelet «Nationalizing Christianity and Hijacking Religion on Facebook» i antologien Contesting Religion. The Media Dynamics of Cultural Conflicts in Scandinavia redigert av Knut Lundby utgitt på De Gruyter (2018), og i bloggposten Facebook som ekkokammer? Kampen om religionens plass i Norge. Forskningen er en del av et større og nylig avsluttet forskningsprosjekt (ComRel) som har undersøkt religion, medier og konflikt i Skandinavia.