- Vi vet at kjønn spiller en rolle, vi vet på hvilken måte det spiller en rolle og vi vet hvordan kontekst spiller inn.
Kathleen Blee startet gjesteforelesningen sin med å oppsummere hva vi vet om kjønn og ekstremisme:
- Vi vet at vold kan knytte bånd mellom menn, men at det støter kvinner fra seg. Vi vet også at kvinner i større grad deltar i politiske organisasjoner enn i ekstreme sosiale bevegelser. Vi vet også at kjønnsroller og betydningen av kjønn i samfunnet generelt også har betydning for hvordan det spiller inn i ekstreme bevegelser.
Blee er professor i sosiologi ved Universitetet i Pittsburg, og har forsket på hvordan kjønn spiller inn i høyreekstreme miljøer. I anledning et seminar om kjønn og ekstremisme arrangert av C-REX, holdt Blee en åpen forelesning ved Universitetet i Oslo.
- Det vi ikke vet er hvordan ideer og ideologi spres over landegrenser, og vi vet heller ikke nok om hvordan vold og tilbøyeligheten til vold fungerer.
Råd til veien videre
Til videre forskning på kjønn og ekstremisme, kom Blee med fire forslag til hva som bør gjøres. For det første mente hun at en rekke temaer, blant annet utdanning, militæret, avhengighet og seksuell mishandling, er underbelyst innen forskning på kjønn og ekstremisme. Hun oppfordret også til mer komparativt arbeid, og mer forskning på høyreekstremisme i andre deler av verden enn Vesten, som i Øst-Europa.
- Vi trenger å forstå ekstremisme utenfor den demokratiske eller semi-demokratiske delen av verden.
Ekstremisme har i mye forskning blitt analysert som sosiale bevegelser, mente Blee. Det har ført til mye relevant kunnskap, men også skapt noen blindsoner, spesielt når det gjelder å se på kjønn.
- Man har fokuserte på de organiserte delene, hvor kjønn har bestemte roller. Vi vet mindre om de uorganiserte, mer kaotiske delene. Å analysere høyreekstremisme i lys av sosiale bevegelser, kan også ha fått oss til å tro at ideologi er veldig viktig, fremfor å se mer på følelser og muligheten til tilhørighet.
Blee var også skeptisk til en del av forskningen på kjønn og ekstremisme.
- Vi ser etter kjønn og kjønnsforskjeller, og derfor finner vi det. Det gjør det vanskeligere å finne ut på hvilken måte kjønn faktisk spiller inn. Vi står i fare for å overse kompleksiteten i kjønn, når vi antar at det alltid spiller en rolle.
Både mer og mindre skepsis
Det tredje anbefalingen til videre forskning var at forskere bør være både mer og mindre skeptiske:
- Vi må være mer skeptiske når det gjelder å skille hva som faktisk foregår, og det høyreekstreme aktører sier at foregår. Det kan være veldig stor forskjell mellom slik gruppene presenterer seg, og det de gjør.
- Men vi må også være mindre skeptiske, i den forstand at vi må lytte til hva de sier, og ta dem på alvor, spesielt når det gjelder å forstå hva som motiverer folk.
Den siste oppfordringen fra Blee var at forskere må tørre å komme med mer generelle påstander om høyreekstremisme.
- Vi er forpliktet til å komme med argumenter om årsak og virkning. Er kvinnehat et springbrett inn i høyreekstremisme, eller er det omvendt. Dette er blant spørsmålene vi må kunne besvare, ikke minst for å best kunne konfrontere ytre høyre.