Daniel Koehler er direktør ved German Institute on Radicalization and De-Radicalization Studies (GIRDS). Han forteller hvordan høyreekstreme terrorister veldig sjeldent blir dømt etter terrorlovgivningen i Tyskland.
– Aktor tenderer mot å anklage høyreekstreme for mord eller mordforsøk, fremfor å benytte terrorlovgivningen. Det har ikke mye å si i forhold til hvor lang fengselsstraffen blir, men det har noe å si for hvordan befolkningen oppfatter sakene.
Koehler mener at det er forståelig fra aktors perspektiv at de ikke er så opptatt av å få høyreekstreme dømt under terrorlovgivningen når straffeutmålingen er omtrent den samme.
– Problemet er at befolkningen ikke forstår den taktikken, og det kan gi et inntrykk av at det høyreekstreme driver med er mindre farlig enn det jhadistene driver med, siden så få høyreekstreme blir dømt for terror.
Koehler mener også at det er problematisk på grunn av ofrene.
– Hvis en jihadist gjennomfører et bombeangrep blir han dømt for terror, men hvis en høyreekstrem gjennomfører et bombeangrep blir han dømt etter en annen paragraf. For offeret kan det bli et ekstra traume, og det bør domstolen og aktor være oppmerksomme på.
De høyreekstreme er selv fornøyd med at de sjelden blir dømt for terror.
– Høyreekstreme ideologer har sagt at de ser på det som er fordel å ikke bli kalt terrorist. Da kan de si: ”Bare se på statistikken, hvem er det som er dømt for terrorisme? Det er ikke oss, det er jihadistene. Vi bare beskytter oss selv.” Det gir dem en markedsføringsfordel. I deres øyne vinner de på det.
Tysk politi er mye raskere til å sikte jihadister etter terrorlovgivningen. Koehler mener at det ikke bare er i Tyskland man har en tendens til å ikke anse hjemlig terror som nettopp terror.
– Hjemlige terrororganisasjoner tenderer til å være delvis beskyttet av ytringsfrihetslovgivning, men hvis man har noe tilknytning til terrororganisasjoner som den Islamske Stat eller Al Qaida blir man lett dømt for tilknytning til en terrororganisasjon.
Høyreekstrem terrorgruppe avslørt
I 2011 skjedde det imidlertid noe som økte oppmerksomheten rundt høyreekstrem terror, i det minste for en stund. I november 2011 ble den høyreekstreme terrorgruppen Nationalsozialistischer Untergrund (NSU) avslørt. Gruppen opererte over hele Tyskland, og stod bak blant annet drapet på ni innvandrere mellom 2000 og 2006, drap på en politikvinne og et bombeangrep i Köln i 2004.
– Etter NSU-saken har politiet vært mye mer aggressiv i å sikte høyreekstreme grupper etter terrorlovgivningen, så det er en endring på gang.
Året etter NSU ble avslørt, åpnet politiet 15 nye etterforskninger mot høyreekstreme miljøer under terrorlovgivningen. NSU-saken førte til mye oppmerksomhet og høyt press. Det var et toppunkt, og antallet har siden gått noe ned igjen.
Til sammenligning ble det i 2015-2016 åpnet nesten 1000 nye saker mot jihadister under samme paragraf. De aller fleste sakene blir avsluttet uten at noe skjer på grunn av manglende bevis.
Loven ble laget for venstreekstreme
Årsaken til at så få høyreekstreme blir dømt under terrorlovgivningen, handler om lovens utforming, ifølge Koehler:
– Loven ble innført som en reaksjon på den venstreradikale terroristgruppen den Røde Arme Fraksjons angrep på 70- og 80-tallet. Loven rettet seg derfor mot veldig hierarkiske, langvarige og strategiske grupper. Mer flytende grupperinger, uten en tydelig hierarkisk struktur faller utenfor denne definisjonen. Det gjør det vanskelig å få høyreekstreme dømt for terrorlovgivning.
I september i fjor ble det høyrepopulistiske partiet Alternativ für Deutschland (AfD) valgt inn i parlamentet. Partiet fikk 12,6 prosent av stemmene. Koehler mener det er vanskelig å si hvilken effekt det vil ha på det høyreekstreme miljøet, men tegner opp to mulige scenarier:
– Det kan føre til at ytre høyre svekkes, fordi de nå til en viss grad føler seg representert i parlamentet. På den andre siden, da det høyreradikale partiet Nationaldemokratische Partei Deutschlands var representert i delstatsparlamenter, så vi ikke at det hadde noen svekkende effekt på høyreekstreme miljøer. Hvordan AfD oppfører seg i parlamentet vil nok også ha en del å si.
Daniel Koehler besøkte C-REX i forbindelse med seminaret Modus Operandi of right-wing terrorists. Seminaret samlet bidragsytere til en kommende spesialutgave av Perspectives on Terorisme, som redigeres av C-REX-leder Tore Bjørgo og postdoktor Jacob Aasland Ravndal.