I sin doktorgradsavhandling The Anti-Islamic Movement: Far Right and Liberal? viser Lars Erik Berntzen, nå forsker ved C-REX, hvordan ytre høyre i takt med å ha endret fiendebilde til islam og muslimer, også har tatt til seg en del liberale verdier, som likestilling og homofiles rettigheter. Avhandlingen tar for seg anti-islamsk aktivisme i Vest-Europa og Nord-Amerika fra 2001 til 2017.
Han har studert flere hundre anti-islamske organisasjoners aktivitet, med et særlig fokus på deres bruk og tilstedeværelse på sosiale medier.
- Det er slående hvor mye de skriver om likestilling, ytringsfrihet og demokrati, sier Berntzen.
Samtidig finner han også igjen det konservative kvinnesynet som tidligere har vært dominerende ytterst til høyre.
- De veksler mellom et tradisjonelt perspektiv hvor kvinnens viktigste oppgave er å føde barn og hvor man snakker om at «våre kvinner» må beskyttes, og på den andre siden det liberale perspektivet som vektlegger likestilling og kvinners rettigheter.
I Norge er det spesielt Human Rights Service som har fremmet det sistnevnte perspektivet, mener Berntzen.
Omfavnelsen av progressive og liberale standpunkter gjelder alle nivåer av bevegelsen, både ledere og medlemmer. Det synes gjennom hva de liker og deler på organisasjonenes nettside, og om organisasjonene har bånd til hverandre, ifølge Berntzen.
- Noen anti-islamske grupper har kontakt med kvinnerettighetsgrupper, LHBT-grupper og dyrevernsorganisasjoner. Men de gruppene som stiller seg åpen for å ha kontakt med de anti-islamske miljøene er ganske perifere i sine egne miljøer.
Mest positive følelser
Berntzen har prøvd å identifisere hvilke følelser og budskap som er viktigst i anti-islamske Facebook-grupper.
- Det som overrasket var at budskap med positive følelser som glede og tillitt var de sterkeste driverne. Da i forbindelse med budskap som spilte på kristne verdier, demokrati, LHBT-verdier og kvinnekamp. Hvis man leser litteraturen og mediedekningen av ytre høyre ellers står det alltid om frykt og hat. I min analyse av poster og innlegg fra tre hundre anti-islamske sider med like under fem millioner medlemmer finner jeg derimot at fryktbaserte budskap faktisk driver ned responsen.
Berntzen mener både forskere og aktivister ofte avfeier den anti-islamske bevegelsens liberale holdninger som et skalkeskjul.
- Den anti-islamske bevegelsen ser på seg selv som forkjempere for demokrati og ytringsfrihet, og som bolverket mot det totalitære. Samtidig ser enkelte på dem som en ren videreføring av fascismen. Motstanderne plukker ut det som samsvarer med fascisme og rasisme som det «ekte», og det som bryter med dette bildet blir sett på som påklistret fasade.
Selv om det fins dokumenterte eksempler på organisasjoner med en fascistisk arv som nettopp har prøvd å ha en liberal fremtoning, samtidig som de har sagt noe annet internt, mener Berntzen det blir problematisk å avvise hele denne biten av den anti-islamske bevegelsens verdenssyn som en strategisk fasade på bakgrunn av noen få slike tilfeller.
- Det er mildt sagt vitenskapelig problematisk å studere et fenomen hvis man kategorisk avviser det som ikke passer med det teoretiske kartet – som jo fortsatt i stor grad preges av vår forståelse av fascismen og andre verdenskrig. Da faller man i bekreftelsesfellen og tilpasser terrenget etter kartet.
Berntzen understreker likevel at den liberale vendingen går hånd i hånd med et monomant fokus på islam som en ytre fiende. I tillegg fins det også tydelige innslag av provoldelige, antidemokratiske tendenser, rasehat og antisemittisme.
- Men det er en minoritet i det anti-islamske miljøet som har slike meninger.
Berntzen sier at den anti-islamske og liberale vendingen utfordrer vår konseptuelle forståelse av hva ytre høyre faktisk er.
- Det er klart at dette ikke er et rendyrket liberalt fenomen, men det er også veldig langt ifra tradisjonelle konseptualiseringen av hva ytre høyre er. Vi kan beskrive det som en anti-islamsk, sivilisatorisk identitet som er substansielt forskjellig både fra høyreekstremismen som fascismen representerer, og tidligere former for høyreradikalisme, som etno-nasjonalismen representerer.
Press og konspirasjonsteorier
Berntzen presiserer at en del liberale og pro-demokratiske elementer kan falle fra under press.
- Vi vet at normativt truende situasjoner kan være radikaliserende. Det er ikke utenkelig at en del vil forkaste mange av sine liberale standpunkter dersom de opplever at situasjonen tilspisser seg. Det kan drives av ytre hendelser og en opplevelse av avmakt. Avmaktsfølelsen kan ytterligere forsterkes dersom konspiratorisk tenkning får et dypere rotfeste.
Fire bølger
Han mener at når man snakker om framveksten til ytre høyre de siste tiårene, så består denne nesten utelukkende av anti-islamske grupper, partier og organisasjoner. Den bredere anti-islamske vendingen kan deles opp i to prosesser. For det første en organisatorisk utviding i form av nye aktivistgrupper, nettsider, partier og tenketanker. For det andre har det skjedd en ideologisk endring blant alt eksisterende høyreradikale partier, hvor de har tilegnet seg denne anti-islamske, sivilisatoriske identiteten.
Berntzen mener man kan dele den anti-islamske bevegelsens vekst inn i fire bølger, som alle har blitt utløst av såkalte «moralske sjokk».
- Det første sjokket var terrorangrepet i USA 11. september 2001. Da startet det som etter hvert ble kalt den kontrajihadistiske bevegelsen på nettet. Det var også etter 11. september at motstanden mot islam virkelig tok av hos flere politiske partier, sier Berntzen.
En av de første sentrale anti-islamske nettsidene var Little Green Football, som ble startet av en selvbeskrevet venstreorientert mann. I 2004/05 var dette den fjerde mest besøkte nettsiden i verden.
- Mange av de som senere startet aktivistgrupper rundt om i verden hadde vært aktive forumdeltagere på Little Green Football. Initiativtakeren trakk seg etter hvert ut, fordi han mente at siden hadde blitt kapret av nazister.
Den andre bølgen ble utløst av karikaturstriden. Da var det en del aktivister, historikere og journalister, ofte med bakgrunn fra venstresiden, som begynte å skrive. Flere av dem ville ha en mer nøytral dekning av Irak-krigen, og en mer positiv beskrivelse av USA, mot det de så på som veldig USA-fiendtlig dekning i media. Flere av de som begynte å skrive i denne perioden ble etter hvert mer og mer opptatt av, og fiendtlig til, islam. En av disse var Hans Rustad i Document.no
- Under karikaturstriden skjedde det en forbrødring mellom anti-islamske grupperinger, og i 2005 ble den kontrajihadistiske bevegelsen samlet for første gang og tok til gatene.
Den tredje bølgen ble utløst ved at radikale islamister møtte opp i begravelsene til britiske soldater som hadde falt i Irak og protesterte mot krigen og hetset soldatene. I 2009 ble English Defence League startet som en reaksjon på dette.
Den fjerde og siste bølgen kom som en reaksjon på den økte tilstrømmingen av muslimske flyktninger til Europa.
- Da vokste store gatedemonstrasjoner frem, som PEGIDA. Det begynte som en Facebook-side mot ekstremisme generelt, men utartet seg raskt til å bli den største anti-islamske demonstrasjonsgruppen i Europa med inntil 20 000 demonstranter som deltok i marsjene.
Berntzen ser på hele bildet av anti-islamske grupper, og ser på hvordan ulike grupperinger samhandler.
- Analytisk gir det mening å beskrive det som en transnasjonal bevegelse, med felles identitet og mål. Det er mer eller mindre tette bånd mellom de ulike delene av bevegelsen, og den har forgreninger inn i partipolitikken. Budskapet har vært nokså konstant siden 2004 og er gjennomgående fra ledelsesnivået til medlemsmassen. I all hovedsak er dette også snakk om et ikke-voldelig fenomen, noe som speiler deres verdensbilde som forsvarere av den vestlige sivilisasjon og alt hva det innebærer i dag.
Innflytelse fra ytre høyre i Øst-Europa
Berntzen sier den liberale vendingen nå utfordres fra øst.
- Det er ikke bare avmakt og normativt truende situasjoner som kan drive bevegelsen over i en mer illiberal retning. Framveksten av høyreradikale partier og grupper i Øst-Europa som er åpent illiberal er et stort usikkerhetsmoment. Slike grupper og partier har fått en økt tilstedeværelse i de anti-islamske nettverkene etter flyktningkrisen. Enkelte ser til disse landene som inspirasjon. Hvis tilstrekkelig med personer som engasjerer seg i den anti-islamske saken begynner å gjøre det samme kan bevegelsen som helhet tippe i en mer illiberal og autoritær retning.
Berntzen avla doktorgrad ved European University Institute i Firenze i 2018. Avhandlingen heter «The Anti-Islamic Movement: Far Right and Liberal?»