– Vi har sett at nesten alle solo-terrorister forteller om angrepet de planlegger til andre, enten på nettet eller direkte til folk. De lar andre vite hva de holder på med, enten tilfeldig eller planlagt.
Det sier Bart Schuurman, amanuensis ved Universitetet i Leiden. Han forsker på solo-terrorister, og forteller at et flertall av terroristene forteller noen ansikt til ansikt hva de holder på med. Ofte tar det form som skryt. De prøver å gjøre seg interessante.
– Mange av dem har et ønske å om å bli kjent. Det er forståelig på en del måter, for hva er poenget med å havne i fengsel eller dø i angrepet hvis ingen vet at det var deg. De vil knytte seg til jihadisme eller nynazisme eller noe annet, for å vise at de er en del av en større bevegelse, sier Schuurman.
Hvorfor alene?
Han har samarbeidet med Paul Gill, som har vært med å bygge opp et stort datasett over terrorhendelser i Vesten, definert som ideologisk motivert vold. De bruker et vidt ideologibegrep: Så lenge det handler om å påvirke for å få en politisk, sosial eller religiøs endring, er det inkludert. De inkluderer også hendelser som ble avverget. Gill sier at det er flere grunner til at solo-terrorister velger å utføre terroren alene.
– Noen gjør det av sikkerhetsmessige årsaker, som Breivik. Han var ganske tydelig på at jo flere han omgikk og samarbeidet med, jo større ville risikoen for å bli oppdaget være. Men andre gjør det av nødvendighet. De har prøvd å rekruttere andre, men folk syns de er rare og for ekstreme. Så noen forteller kanskje om planene sine, men får ikke rekruttert noen, sier Gill, som nå jobber ved University College London.
Jeff Grunewald har forsket på terrorhendelser i USA, og studert solo-terrorister:
– Det at de utfører terror alenen skyldes nok ofte det samme som at de gjør en rekke aktiviteter alene. De er sosialt klossete og merkelige, sier Grunewald.
Grunewald baserer forskningen på et datasett over terrorhendelser i USA, begått av høyreekstreme, jihadister og andre.
– Så lenge vi kan knytte dem til en ekstremistgruppe, og de har blitt arrestert eller drept i angrepet, er de med i datasettet. Datasettet inkluderer solo-terrorister som enten har drept noen, eller selv ble drept i angrepet, sier Grunewald.
Selv om solo-terroristene er alene, har de ofte en idé om at de ikke er det.
– De ser på seg selv som en del av en bevegelse. Mange av dem vil ikke være solo-terrorister, og mange av dem ser ikke på seg selv som en solo-terrorist. Det ser på seg selv som en del av noe større, som den neste i en rekke av folk som har tatt det ekstra skrittet for ideologien. Breivik latet for eksempel som om han var en del av en større gruppe. Jeg tror mange av dem er ute etter berømmelse, sier Gill.
Er ekstreme på flere områder
Forskerne vet ikke veldig mye om hvordan solo-terrorister velger ideologi.
– Men det vi har sett er at mange av dem er ekstreme på flere områder, så det er ikke bare når det gjelder ideologi de er ekstreme. Etterforskninger har vist at en del solo-terrorister også har hatt mengder med barnepornografi. Så det å være interessert i ekstreme uttrykk og meninger kan nok gjøre folk mer mottakelige for å ta inn ekstreme ideologier. Vi har også sett at det er mye vold i nære relasjoner blant jihadister og solo-terrorister, sier Gill.
Gill forteller også at enkelte skifter sak de er opptatt av.
– Vi har forsket en del på solo-terroristers som truer den britiske dronningen. Mange av dem har likheter med den radikaliserte ideologiske solo-terroristen, men de har funnet noe annet å bli rasende på. Og så ser vi også at noen av dem som for fem år siden skrev trusselbrev til dronningen nå er jihadister. Så de har funnet noe nytt å være opphengt i.
Solo-terroristene er eldre
Forskerne mener det er vanskelig å si noe generelt om hvem den typiske solo-terroristen er, og at de fleste demografiske kjennetegn er representert.
– Det både er menn og kvinner, det er folk med doktorgrad og de som dropper ut av skolen. Men solo-terrorister er som regel eldre enn de som er med i terrorgrupper eller andre voldelige grupper. De som er med i grupper er som regel mellom 18 og 23 år. Den gjennomsnittlige solo-terrorister er 35 år gammel. Det kan tyde på at det er forskjellige beveggrunner og motiver som ligger bak. Det som motiverer den gjennomsnittlige tjueåringen er nok ganske forskjellig fra det som motiverer den gjennomsnittlige 35-åringen, sier Gill.
Det er ofte personlige forhold som virker triggende, som å miste jobben, skilsmisse eller andre problemer som krystalliserer seg samtidig som de blir introdusert for en ideologi som gir dem et svart/hvit oppskrift å følge, ifølge Gill.
Begge forskerne har funnet at solo-terrorister oftere har psykiske helseproblemer enn de som opererer i grupper. Autisme, schizofreni og vrangforestillinger er overrepresentert blant solo-terrorister sammenlignet med det man finner generelt i samfunnet.
– Det typiske er at en person er misfornøyd med noe, og så finner de en ideologi som hjelper dem å forklare hvorfor de har det kjipt. I tillegg spiller evner og mulighet til å gjennomføre et angrep inn, sier Gill.
Grunewald har sett spesielt på de solo-terroristene som er sosialt isolert.
– Sammenlignet med de som har en viss omgangskrets, ser vi at de som er sosialt isolert har større sannsynlighet for å ha psykiske problemer, at de er enslige og bor alene og at de har bakgrunn i militæret. Det er den stereotype solo-terroristen, sier Grunewald.
Psykiske plager kan både trigge og hindre
I mange saker om solo-terrorister, blant annet Breivik, blir ideologi og psykisk helse diskutert.
– Jeg tror mange ser på det som at det er enten eller, og at folk velger å vektlegge det ene fremfor det andre. Men det kan være begge deler, sier Gill.
Han mener noen former for psykiske problemer kan øke sjansen for å utføre vold, mens andre typer kan hindre vold.
– Breiviks personlighetsstruktur hjalp ham å overkomme noen av de psykologiske hindringene for å utføre vold. Han hadde en oppblåst personlighet som gjorde at han mente at det han skrev var veldig bra. Når han feilet på en rekke områder i livet, hvor de fleste av oss ville tenkt på hva vi kunne gjort bedre, tenkte han at årsaken til at han mislykkes eller ikke ble anerkjent skyldes innvandrere og dem som står i ledtog med dem.
Gills kollegaer har forsket på folk som er radikaliserte, men som ikke har gjennomført terror.
– Mange av dem som er radikalisert er klinisk deprimerte. Det å være deprimert kan være en risikofaktor for å bli radikalisert, fordi det passer med å sitte hjemme hele dager og surfe på nettet. Samtidig er det til hinder for å begå voldelige handlinger, fordi man føler at man ikke kan gjøre noe med situasjonen, sier Gill.
Høyreekstreme bruker lengre tid
Schuurman har sett at det er forskjeller i radikaliseringsprosessene til jihadister og høyreekstreme.
– En del jihadister skifter veldig raskt. De blir plutselig interessert i religion eller IS, og de vil gjøre et terrorangrep raskt. Høyreekstreme solo-terrorister ser ut til å gå gjennom en mye mer gradvis prosess.
Forteller at dette har to konsekvenser:
– Siden de høyreekstreme ser ut til å bruke lengre tid, har myndighetene flere muligheter til å gripe inn og til å forhindre terroren. Samtidig gjør det at de bruker lengre tid at de også kan planlegge voldsommere angrep. Jihadistene planlegger og gjennomfører angrepene raskere, og det gjør dem vanskeligere å forhindre. Samtidig kan det gjøre at angrepene blir mindre dødelige.
Bart Schuurman, Paul Gill og Jeff Grunwald besøkte C-REX i i forbindelse med seminaret Modus Operandi of right-wing terrorists. Seminaret samlet bidragsytere til en kommende spesialutgave av Perspectives on Terorisme, som redigeres av C-REX-leder Tore Bjørgo og postdoktor Jacob Aasland Ravndal.