Det mener Pietro Castelli Gattinara, postdoktor ved C-REX. Sammen med Andrea Pirro ved Scuola Normale Superiore i Firenze er han redaktør for en spesialnummer av European Societies om ytre høyre som sosiale bevegelser.
Gattinara mener man kan undersøke ytre høyre på to måter. Den ene måten er å ta for seg ulike typer grupper, og se på politiske partier og sosiale bevegelser. Men skillelinjene er ofte uklare. Politiske partier kan delta i demonstrasjoner og voldelige handlinger, og sosiale bevegelser kan stille til valg.
- I den andre tilnærmingen, som er den vi bruker, bryr vi oss ikke om hvilken type organisasjoner vi ser på. Vi ser på alle typer.
Ved å ha et bredt perspektiv får man bedre innsikt i hvordan de samme ideene har eksistert lenge, mener Gattinara:
- Parallelt med kvinnebevegelsen, miljøbevegelsen og andre sosiale bevegelsers fremvekst har det foregått en stille motrevolusjon, hvor tradisjonelle verdier har blitt verdsatt. Dette har vært en veldig løs folkebevegelse. Vi mener dagens ytre høyre kan forstås som en sosial bevegelse som startet på 1980-tallet.
Arbeidsdeling
Forskning på ytre høyre som sosiale bevegelser er lite utbredt, ifølge Gattinara.
- Det har vært en arbeidsdeling blant forskere. De som forsker på sosiale bevegelser har konsentrert seg om ytre venstre, og de som forsker på politiske partier har konsentrert seg om ytre høyre.
Dette har flere forklaringer, ifølge Gattinara.
- Det har vært flest progressive sosiale bevegelser. I tillegg har de fleste som forsker på sosiale bevegelser vært ideologisk nærmere venstresiden. Etnografisk arbeid har vært en vanlig metode for å forske på ytre høyre, og det krever at man får tilgang til gruppen. I tillegg kan det være vanskelig å ha empati med personer man er fullstendig uenig med, som kan være problematisk.
En annen årsak til at ytre høyre i liten grad har blitt studert som sosiale bevegelser er fordi det er gjennom partipolitikken ytre høyre har hatt sitt gjennombrudd.
- Men ved å bare studere partier mister man mye av dem som skjer rundt, og man kan overse at mange av de politiske partiene tidligere var sosiale bevegelser.
Borgervern, hybrid og anti-flyktninger
Gattinara trekker frem tre fenomener han mener det er interessant å se på nå.
- Det første er borgervernsorganisasjonene. De patruljerer i gatene og setter opp suppekjøkken. I motsetning til politiske partier tilbyr disse bevegelsene konkrete løsninger med en gang. Denne typen direkte hjelp har røtter tilbake til venstresidebevegelser på 70-tallet.
Den andre typen er det Gattinara kaller hybridaktører. Det er grupper som stiller til valg, men som samtidig arrangerer gatedemonstrasjoner. Eksempler på dette er Jobbik i Ungarn og Casa Pound i Italia.
Den tredje typen bevegelse er anti-flyktninger bevegelsen som har vokst frem de siste årene.
- Denne politikken blir fremmet både av hovedstrøms politiske partier og av sosiale bevegelser. Partiene jobber innenfor det demokratiske systemet, samtidig som sosiale bevegelser demonstrerer i gate, og i noen tilfeller har gått til voldelige aksjoner. Her finner vi alle typer aktører og alle metoder.