Norske Philip Manshaus ble nylig dømt til 21 års forvaring for drapet på stesøsteren og angrepet på al-Noor-moskeen i Bærum, men verken Cathrine Thorleifsson, som forsker på høyreekstremisme, eller Harald Klungtveit, forfatter av boka "Nynazister blant oss" gir Bærumsterroristen merkelappen «Ensom ulv».
Lytt i iTunes: "Ensom ulv - lite treffende begrep om dagens terrorister"
Globalt nettverk
- «Ensom ulv» er et begrep som ikke gir mening. Dagens ekstremister - enten de er høyreekstremister eller islamister - er nesten alltid del av et globalt nettverk, der man inspirer hverandre og heier på hverandre, sier Harald Klungtveit. Han påpeker at veien til terror for Manshaus` del var en to år en lang glideflukt, der han først be interessert i høyreradikal kristendom, så ble Holocaustfornekter, så fikk et «kall» om rasekrig.
- Dette igjen gjorde ham overbevist om nødvendigheten av å ty til vold straks, før det ble for sent, sier Klungtveit, som er redaktør av nettavisa Filter, som har høyreekstremisme som et særlig interessefelt.
Cathrine Thorleifsson, som er forsker ved Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet Oslo peker på en klar sammenheng mellom terrorhandlingen utført 22.juli, Christchurch- terroristen i New Zealand og Bærum-terroristen.
- Brenton Tarrant, som stod bak terroren i Christchurch i New Zealand, var klart inspirert av Anders Behring Breivik. Philip Manshaus var igjen klart inspirert av Tarrants terrorhandling og manifest. Det går altså en rød tråd fra terrorhandling til terrorhandling, der terroristene setter seg i sammenheng med hverandre, selv om de operer alene. De søker heroisk maskulinitet og status gjennom terrorhandlingen, og får støtte til sine planer i digitale subkulturer. På nettsteder som har blitt samlingsplass for høyreekstreme aktivister har man sett en dobling av hvit overmakt propaganda de siste årene, sier Thorleifsson.
En nettverden som kan være mer kamuflert
Mens nynazister i «gamle dager» – både på 90- tallet og tidligere møttes i små grupper fysisk - foregår møtene og interaksjonen nå i nettverdenen - før den i verste fall kan manifestere seg fysisk: på gata, i en moské, i en synagoge, kirke eller på en øy eller i et regjeringskvartal.
Men mens gårdagens nynazister var mer isolert som gruppe og også tydelige tegninger i uttrykket sitt, kan høyreekstremt tankegods i dag være mer kamuflert – og dermed også evne å lokke flere til seg. Nettet er også så mye mer tilgjengelig for mange.
- På nettsteder som 4chan ser vi en mix av humor og hat som kan bidra til å gjøre høyreekstremt tankegods spiselig.
Denne netthumoren kan forvirre med sin dobbelthet og spiller på å være en motkultur til politisk korrekthet og et storsamfunn stemplet som lettkrenkelig, sier Thorleifsson.
Hun ser en tendens til at man på slike nettsteder «spillifiserer» terror. Terrorangrepet skal skåres og sirkuleres som et videospill. Dette kan medføre en form for emosjonell avstumpenhet i forhold til smerten som blir påført ofrene - til minoriteter, migranter og «raseforrædere» stemplet som fiender.
Raskt å finne likesinnede
Også Klungtveit sier at det er problematisk at man kommer borti gråsoner på nettet hele tiden, ikke minst på nettstedet Telegram, der mye høyreekstremt tankegods spres.
- Noen kikker kanskje inn på nettstedet av nysgjerrighet, uten tanke om å bli radikalisert, men tempoet er høyt og tilpasset at du raskt finner noen å identifisere deg med, som gir deg aksept for din sannhet.
Algoritmene er også laget slik at du ledes til mer og mer ekstreme versjoner – og langsomt tilpasses et tøffere budskap, sier Klungtveit.
Cathrine Thorleifsson fortsetter: - Mens nazisten i gamle dager hadde en talestol og en plattform, der han kunne spre sin propaganda ut over massene, har vi i dag et hypersosialt, transnasjonalt forum, der budskapet spres lynrask til ulike kontinenter, og der det er mange stemmer som deltar. Thorleifsson understreker imidlertid at tankegodset nå og da er det samme. Det er bare innpakningen som er mer ny. Det handler om den hvite rases overlegenhet og om de samme fiendebildene av «de andre», enten de er jøder, muslimer, svarte, homofile ….
Klungtveit er enig: - Ja høyreekstremisme kan framstå som nyt, men koker ned til klassisk nazisme. Det urovekkende er at terrorromantikk har blitt veldig utbredt. Det snakker Sikkerhetstjenesten åpent om. Å finne ut hvem som er potensielle terrorister er vanskelig, og kan være som å lete etter en nål i en høystakk.
- Det urovekkende er at grensen for hva det er lov til å si stadig blir utvidet. Høyreekstremt tankegods har blitt «mainstream».
Man kan være bekymret over om dette også kan være med på å gi oksygen og støtte til de som tenker på å begå ytterliggående handlinger ved og rett og slett gjøre det enklere å begå slike handlinger, sier Thorleifsson.
Hør hele samtalen med Cathrine tholrleifsson, Harald Klungtveit og programleder Sondre Hølaas i podcasten "Ensom ulv en lite treffende begrep om dagens terrorister".
Les også: Verden med virus: Fremmer gamle fiendebilder
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig, og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify.