Borgervern mot migranter og minoriteter: Internasjonale perspektiver
Borgervern – populært forstått som «å ta loven i egne hender» – begrunnes vanligvis med at politiet verken har kapasitet eller vilje til å håndtere et påtrengende kriminalitetsproblem. Gruppene opptrer i en politirolle uten å ha politimyndighet, og bruker eller framviser en kapasitet for vold. Dette utfordrer statens monopol på legitim bruk av makt. Borgervern blir ofte rettet mot minoriteter og migranter, som hevdes å være kilden til kriminalitetsproblemene.
En internasjonal studie med eksempler fra 17 land viser noen tydelige mønstre. Det kan skilles ut fire hovedtyper av borgervern mot minoriteter og migranter: 1) terror, pogromer og lynsjing; 2) paramilitære militsbevegelser; 3) grensepatruljer; og 4) gatepatruljer. For et par år siden var «Soldiers of Odin» et eksempel på den siste varianten her i Norge.
Hvordan legitimerer disse gruppene sine borgervernaktiviteter utad, hva er de interne strategiene for det gruppen vil oppnå, og hva motiverer de enkelte deltakerne til å delta i slike aktiviteter? Hvilke samfunnsmessige forhold gjør at slike borgervernbevegelser vokser frem, får oppslutning og fotfeste? Og hvilke forhold og reaksjoner gjør at slike bevegelser ikke får fotfeste, men forsvinner etter kort tid, slik det skjedde med Soldiers of Odin i Norge?