I media

Jacob Aasland Ravndal skrev en kronikk i Aftenposten, om høyreekstremisme i dag.

Anders Ravik Jupskås ble intervjuet i en artikkel på Forskning.no

Hvis vi forstår 22. juli på grunnleggende forskjellige måter, er det en trussel mot nasjonalt samhold og en konstruktiv politisk debatt mellom venstre- og høyresiden?

– Jeg er mer redd for at høyreradikale strømninger som får utløp gjennom partisystemet skal påvirke demokratiet negativt, enn voldsangrep. De er grusomme når de skjer, men de har begrenset effekt på selve det demokratiske systemet. Særlig i Vest-Europa, sier Jacob Ravndal i Dagsavisen.

Med Anders Jupskås og Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

Det er et betydelig potensial for konflikt i nordmenns syn på 22. juli ti år etter terrorangrepet, ifølge Anders Jupskås og Øyvind Solheim. 

Alternative medier fra ytre er «opphengt» i innvandring og islam, i tillegg til nasjonalisme og en populistisk kritikk av «eliten», ifølge Øyvind Solheim. 

Cathrine Thorleifsson snakker om spesielle tegninger, symboler, referanser og ord som kan avdekke budskap fra dagens høyreekstreme i en artikkel i Aftenposten.

I tillegg til de «klassiske» nynazistene, som uttrykker sitt hat mot jøder og sin beundring for Adolf Hitler, har det de siste 10-15 årene vokst fram et landskap av sterkt islamfiendtlige og islamofobe miljøer, sier Anders Jupskås. 

Cathrine Thorleifsson snakker om høyreekstremisme på nett i Aftenposten. 

Tore Bjørgo har vært med i podcasten "Universitetsplassen"

– Det finnes ikke bare en type person som går inn i slike bevegelser, og heller ikke en vei inn i ekstremismen. Jeg har formulert fem idealtyper i et forsøk på å systematisere kunnskapen –  en slags nyansert forenkling av hvorfor mennesker går inn i ekstremismen, sier Tore Bjørgo. 

Høyreekstremistene jobber for å bli kvitt sitt giftige image og kvinner har alltid spilt en viktig rolle ved å hjelpe bevegelser til å fremstå som mer normale. Jeg vil si at en tradwife gjenoptar den rollen som kvinner historisk sett har hatt i organisert rasisme, sier Eviane Leidig.

– Ikkje lenger by og land hand i hand, men by mot land, seier Anders Ravik Jupskås.

"Når det kommer et konspirasjonsteoretisk element inn i samtalen om minoriteter, fremstilles de samtidig som mektige. Da blir det lett å se sine egne hatytringer som en form for motstandshandling som bør beskyttes av ytringsfriheten. Det er en farlig tenkemåte.", skriver Alexa Døving

– At han er motivert av fremmedfrykt, er vel en underdrivelse. Han gir uttrykk for en ideologi som er klassisk nasjonalsosialistisk. Den germanske rasen skal overleve. De rasemessige mindreverdige skal utryddes, sier Terje Emberland

– Han har et ganske konspiratorisk budskap, og diagnosen han stiller er at USA styres av djeveldyrkende, skjulte makter, sier Cathrine Torleifsson.

– Det slående er at han ikke henter tankegodset sitt fra «klassisk» høyreekstreme ideologi, men fra konspiratoriske subkulturer, sier Tore Bjørgo.

– Før 2011 så vi at ytre høyre gikk fra gata til data. Nå ser vi at de er på vel tilbake til gata, enten det er Stopp islamiseringen av Norge eller Den nordiske motstandsbevegelsen som demonstrerer, sier Anders Ravik Jupskås.

De marsjerer i uniform, tøffer seg, er hypermaskuline og vil redde kvinner fra farlige migranter. Borgervernsgrupper lever og vokser i Europa.

- Det er en farlig gruppe, hvor potentialet for vold er højt. Det viser også, at der er transatlantiske forbindelser mellem miljøer i USA og Danmark og Skandinavien, hvor de udveksler inspiration og finder næring til deres morderiske ideer, siger Cathrine Thorleifsson

Milan Obaidi mener at psykologifaget helt kan ha oversett en tredje mulig forklaring på hvorfor noen blir ekstremister, nemlig personlighetstrekk.

Dette samfunnet av høyreekstreme «keyboard warriors» støtter hverandre i sine voldelige fantasier, forteller Eviane Leidig

- Hvis vi ønsker en presis debatt, bør vi med islamisering mene slike organiserte, politiske prosesser med mål om å viske ut grenser mellom religion og andre sentrale sektorer og institusjoner i samfunnet, skriver Torkel Brekke i Aftenposten.

Høyrepopulister bruker kristendommen til å hegne om sitt og svartmale migranter.