Hatkriminalitet blir i økende grad ansett som en demokratisk utfordring i den offentlige og politiske debatten. En rekke lovbrudd begått med et hatmotiv mot minoritetsgrupper kan bli straffeforfulgt som hatkriminalitet i Norge og internasjonalt.
Med «livssyklusen til hatkriminalitet» mener vi prosessen som starter med at en hendelse oppleves som hatkriminalitet, den potensielle rapporteringen av hendelsen, den påfølgende politiregistreringen og etterforskningen av hendelsen, mulig straffeforfølgelse (eller henleggelse) og straff. Vår analytiske tilnærming undersøker denne livssyklusen, men inkluderer også reaksjoner utenfor strafferetten, som støtte til utsatte personer og grupper, i tillegg til forebyggende intervensjoner.
For å identifisere de mest relevante problemstillingene, få innsikt og kunnskap fra berørte parter og formidle forskningsresultatene til de som trenger det mest, jobber forskergruppen i prosjektet tett med to partnere: Politiets nasjonale kompetansemiljø innen hatkriminalitet, og Hatkrimnettverket (koordinert av Likestillings- og diskrimineringsombudet) som består av sivilsamfunnsorganisasjoner som representerer grupper berørt av hatkriminalitet.
HATECYCLE søker å svare på tre overordnede forskningsspørsmål om livssyklusen til hatkriminalitet:
1. Hva er mønstrene og utbredelsen av hatkriminalitet i Norge?
Vi vil benytte oss av kriminalitetsstatistikk og offentlige registre samt undersøkelser og intervjuer om erfaringer for å styrke kunnskapen om utbredelsen og mønstrene ved hatkriminalitet. Vi vil undersøke hva som forklarer avviket mellom politianmeldte og ikke-anmeldte saker. Dette vil hjelpe oss til å forstå omfanget og årsakene til mørketallene og hvordan disse kan reduseres. Vi skal utforske hvorfor ulike grupper (etnisk opprinnelse, religion, LHBTQ+, nedsatt funksjonsevne osv.) og individer (alder, kjønn, utdanning og tillit til politiet) anmelder eller ikke anmelder hatkriminalitet til politiet. Spesielt skal vi undersøke hvorfor noen av disse gruppene (f.eks. personer med nedsatt funksjonsevne) nesten er fraværende i offisiell hatkriminalitetsstatistikk til tross for at andre kilder sier at de faktisk opplever mye trakassering.
2. Hva kjennetegner gjerningspersonene og ofrene, og hvordan opplever de ulike reaksjoner på hatkriminalitet?
Vi vil bruke en kombinasjon av metoder for å analysere kjennetegn ved gjerningspersoner og deres opplevelse av å bli anmeldt for hatkriminalitet. Vi vil undersøke gjerningspersoners sosioøkonomiske bakgrunn, og om de er anmeldt for gjentatte lovbrudd. Rettsdokumenter vil også gjennomgås for mer detaljert informasjon. I tillegg til statistiske data og dommer vil vi henvende oss til tiltalte under rettssakene vi observerer for å be om samtykke til å intervjue dem etter at rettsprosessen er avsluttet. Det er viktig å få lovbryternes perspektiv og erfaringer med å bli etterforsket av politiet og stilt for retten, utfallet av prosessen og hvordan det påvirker deres fremtidige atferd. Vi håper også å få lov til å observere noen hatkriminalitetssaker i Konfliktrådet, som en alternativ sanksjon til rettssaker, og deretter intervjue partene etterpå om hvordan de opplevde prosessen og utfallet. Noen har også vært utsatt for forebyggende tiltak fra politiets side, som dialog eller advarsler, og vi trenger å vite mer om tilsiktede og utilsiktede konsekvenser av slike uformelle tiltak. Det underliggende spørsmålet er om de ulike tiltakene overfor antatte utøvere av hatkriminalitet fører til endringer i deres atferd.
For å få mer innsikt i utsatte personers/gruppers subjektive opplevelser av prosessen og resultatene vil vi observere rettssaker om hatkriminalitet og gjennomføre intervjuer med fornærmede. Aller helst ønsker vi å følge dem gjennom ulike stadier av rettsprosessen. Vi ønsker også å få innsikt og erfaringer fra ofre for hatkriminalitet som ikke anmeldte forholdet til politiet, eller dersom saken ble henlagt av politiet. Vi har tilgang til et datasett (10 000+ respondenter) med kvantitative og kvalitative data innhentet i en undersøkelse utført av politiet med LHBTQ+-miljøet i dagene rundt angrepet på Pride-festivalen i juni 2022. Dette gir unike data om personers (manglende) tillit til politiet og hvorfor de (ikke) melder fra til politiet. Vi har til hensikt å innhente lignende undersøkelsesdata fra andre grupper med lav grad av rapportering av hatkriminalitet til politiet.
3. Hva er konsekvensene av proaktive og reaktive reaksjoner på hatkriminalitet, og hvordan kan de bli mer treffsikre og effektive?
Politiets hatkrimstatistikk vil gi informasjon om resultatet av politiets etterforskning og avgjørelser i saken, og tidsbruken gjennom strafferettsprosessen. Vi vil intervjue politiets hatkrimetterforskere og politiadvokater om hvordan de tar stilling til om anmeldte saker skal registreres, etterforskes og straffeforfølges som hatkriminalitet, og hvorfor noen saker henlegges. Hvis saker henlegges, hvordan informerer eller følger politiet opp utsatte personer/grupper, og hvordan oppleves dette?
Kunnskap om hvordan disse prosessene og resultatene oppleves av de involverte ofrene og lovbryterne er av stor betydning for å forbedre forebyggings- og intervensjonstiltak og reaksjoner på hatkriminalitet. Internasjonal hatkriminalitetsforskning samt våre foreløpige funn fra LHBTQ+-miljøet i Norge tyder på at lav tillit til politiet blant utsatte grupper er en hovedårsak til lav grad av anmeldelse av slike forbrytelser til politiet. Det ser imidlertid også ut til å være en følelse blant disse minoritetsgruppene at politiet ikke tar anmeldt hatkriminalitet på alvor, og at de fleste anmeldte saker henlegges.
HATECYCLE benytter en bred tilnærming for å få kunnskap om de ulike stadiene og aspektene ved hatkriminalitet. Denne typen bred kunnskap om mønstre av hatkriminalitet og erfaringer og perspektiver til utsatte personer/grupper og lovbrytere er nødvendig for å utvikle hensiktsmessige og helhetlige reaksjoner på hatkriminalitet. Å undersøke konsekvensene av nåværende reaksjoner vil bidra til å identifisere de mest lovende reaksjonene, samt hvordan de kan forbedres og justeres. Derfor er det viktig og nødvendig å kombinere ulike typer data om mønstre, reaksjoner og konsekvenser i ett og samme prosjekt.
Prosjektteamet
- Tore Bjørgo (prosjektleder): Leder for Senter for ekstremismeforskning (C-REX), professor ved Universitetet i Oslo, bistilling som professor i politivitenskap ved Politihøgskolen.
- Stian Lid: Kriminolog og seniorforsker ved NIBR, OsloMet.
- Rune Ellefsen: PhD fra Institutt for kriminologi og rettssosiologi, forsker ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX) og Oslo universitetssykehus.
- Birgitte P. Haanshuus: Medieviter, forsker ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX).
- Kristina Os: Kriminolog, vitenskapelig assistent ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX).
Partnere
Politiets nasjonale kompetansemiljø innen hatkriminalitet
- Monica Lillebakken
- Kai Spurkland
- Mona Hovland Jakobsen
Hatkrimnettverket / Likestillings- og diskrimineringsombudet
Prosjektperiode
August 2023 – Desember 2026
Finansiering
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd
