Alternative forklaringer kan være at barna «arver» sosiale nettverk og gener, som kan virke inn på at de gjør det godt økonomisk. Det framkommer i Magnus Eliasson Stubhaugs avhandling: “Essays on the Intergenerational Transmission of Income and Wealth”, som han forsvarte for doktorgraden ved Økonomisk institutt tidligere i år.
Barn som kommer fra de rikeste familiene blir også selv rikere som voksne sammenliknet med barn fra mindre velstående hjem, viser studien.
– Jeg synes det er interessant at minst halvparten av sammenhengen mellom foreldre og barns formue skyldes noen annet enn foreldrenes formue, for eksempel genetiske likheter eller tilgang til foreldrenes sosiale nettverk, sier Stubhaug.
I avhandlingen viser han også til forklaringer som peker mot at økonomisk vellykkethet kan handle om at man rett og slett arver anlegget for å tjene penger.
Inntekt kan ikke forklares med arv
At en konkret sum penger går i arv og at det bidrar til at barna som får dem blir rike, er ikke vanskelig å forstå.
– Å finne mekanismene som forklarer en sammenheng mellom foreldre og barns inntekt er vanskeligere, sier Stubhaug.
Han forteller at man i internasjonale økonomisk forskning ofte beskriver hvordan rike foreldre «investerer» mer enn andre i sine barns humankapital - som utdanning - og at dette igjen fører til at barna får høyere inntekt i voksen alder.
– Men dette er neppe relevant i norsk sammenheng med gratis utdanning, påpeker Stubhaug.
Han viser til at også adopsjons- og tvillingstudier har blitt brukt for å argumentere for at så mye som halvparten av sammenhengen skyldes genetiske likheter mellom foreldre og barn.
Sønner i særklasse
Stubhaugs forskning viser at det særlig er sønner som «lever opp til» fedrenes inntekt og formue.
– Vi fant at sammenhengen mellom fedre og sønners inntekt er mye sterkere enn sammenhengen mellom fedre og døtres inntekt, sier han og understreker at det kun er fedrenes inntekt som er inkludert i studien.
– Vi kunne fort fått et annet resultat om vi hadde tatt utgangpunkt i et gjennomsnitt av fars og mors inntekt, medgir han.
– Hva er den viktigste årsaken til at de mest formuende foreldrene får de mest formuende barna?
– Det har jeg ikke noe klart svar på. En forklaring kan være at formuende foreldre er flinke til å forvalte pengene sine, og de er opptatt av å overføre denne ferdigheten til barna, sier han.
Et eksempel er ifølge Stubhaug et hypotetisk tilfelle der to barn – ett fra en svært formuende familie og ett fra en gjennomsnittlig familie – begge arver en million.
– Vi kan tenke oss at barnet fra den svært formuende familien har større kunnskap om hvordan hun skal forvalte disse pengene og dermed får større langsiktig effekt på egen formue, sier han.
Opptatt av rettferdig fordeling
Magnus Eliasson Stubhaug er opptatt av politisk filosofi og rettferdig fordeling av goder, derav valget av tema for avhandlingen.
– Mulighetslikhet er for mange et politisk ideal, og man kan tenke at vi som samfunn har en ekstra forpliktelse til å redusere ulikhet som stammer fra arv og ulike muligheter generelt, påpeker han.
For å kunne si noe om hvordan man skal behandle temaet politisk var det, ifølge Stubhaug, viktig å undersøke hvor sterk generasjonssammenhengen med hensyn til formue og inntekt er og hvorfor den har oppstått.
Stubhaug håper at funnene i hans doktorgradsavhandling kan bidra inn i diskusjonen om hvordan styresmaktene skal håndtere den sterke sammenhengen mellom foreldre og barns finansielle ressurser.
Metodene Stubhaug har benyttet brukes ikke først og fremst til å si noe om hvilke mekanismer som driver sammenhengen han observerer.
– Viktigheten av resultatene mine ligger i det jeg kan utelukke, nemlig hvor viktig foreldrenes formue og inntekt er i seg selv, understreker Stubhaug.
– Funnene har ingen direkte implikasjoner, men fører kunnskap til diskusjonen om årsak og sammenhenger med hensyn til om rikdom og inntekt går «i arv».
Stubhaug ser behov for mer forskning på feltet, blant annet på mekanismene som driver sammenhengen mellom foreldre og barns finansielle ressurser.
– Dette henger sammen med et annet interessant spørsmål, nemlig hvordan man best kan sørge for å redusere generasjonssammenhengen med hensyn til rikdom og inntekt, gitt at det er et mål i seg selv.