- Det er utrolig gøy og veldig inspirerende for videre arbeid. Jeg holder for øyeblikket på med å videreutvikle det jeg gjorde i oppgaven, så det å få anerkjennelse gir meg ekstra inspirasjon, sier Stubhaug om det å vinne Våg å vite-prisen for masteroppgaven "Housing and Wealth Inequality".
Han er en av fire studenter ved det Samfunnsvitenskapelige fakultet som mottar den gjeve prisen. Prisen gis til masteroppgaver som kombinerer høy faglig kvalitet med mot til å utfordre etablerte sannheter i samfunnet. Stubhaug mottok også studentstipend fra Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (ESOP) under arbeidet med masteroppgaven.
- Hva var grunnen til at du ville skrive masteroppgave om ulikhet i boligformue i Norge?
-Ved siden av samfunnsøkonomi er jeg også veldig interessert i filosofi. Et åpenbart treffpunkt mellom filosofi og økonomi er jo spørsmålet "hva er rettferdig fordeling av ressurser?" eller mer grunnleggende "hva er rettferdighet?". Hva vil det si å fortjene noe? Da jeg tok kurset "Distributive Justice and Economic Inequality" våren 2016 kom jeg i prat med Rolf Aaberge som foreleste i deler av kurset. Jeg var så heldig å få jobbe med ham på et prosjekt i SSB som dreier seg om nettopp inntekt -og formuesfordeling historisk. Oppgaven min er en del av dette prosjektet. Riktignok er dette mer empirisk enn spørsmålene jeg stilte ovenfor, men det er der interessen for de empiriske spørsmålene stammer fra.
- Kan du forklare kort om hvilke metoder du brukte for å finne svar på problemstillingen din?
-Utgangspunktet for oppgaven er jo at dataene for boligformue er veldig mangelfull hvis vi går tilbake i tid. Problemet er at selv om vi stort sett vet hvilke personer som eide hvilke boliger så har vi ikke god informasjon om boligens verdi. En vurdering av formuesfordelingen blir dermed i beste fall ufullstendig, da boligformue utgjør over 60 % av privathusholdningenes totalformue. Jeg laget derfor en hedonisk prisindeks som kan brukes til å verdsette alle boliger basert på boligenes individuelle karakteristikker. Indeksen ble konstruert ved å kjøre regions -og periodespesifikke regresjoner på data over boligtransaksjoner som strekker seg tilbake til 1995.
- Hva er de viktigste funnene du har kommet fram til i masteroppgaven?
-Jeg har vist hvordan vurderingen av formuesfordelingen forandrer seg når vi inkluderer bolig verdsatt etter markedspris. En måte å vurdere formuesfordelingen er å regne ut Gini-koeffisienten, altså et tall som karakteriserer hvor skjevt formuen er fordelt. Når vi tar hensyn til boligenes markedsverdi istedenfor ligningsverdien blir Gini-koeffisienten en del lavere. Det vil si, ulikheten ser ut til å bli lavere. Ved å ta inn over oss boligenes sanne verdi får vi et mye mer komplett bilde av de egentlige formuesfordelingen historisk.
- Hvordan fikk du dratt nytte av ESOPs studentstipend og tilknytningen til forskningssenteret?
-Jeg satt på SSB mesteparten av tiden, men takket være ESOP-stipendet hadde jeg også tilgang til et kontor på Blindern. Det gjorde det mye lettere å være fleksibel i hverdagen. Samtidig kommer jo litt ekstra lommepenger alltid godt med!
- Du har nå tatt til i ny stilling som stipendiat ved Økonomisk institutt. Er planen å forske videre på samme tema i doktorgradsarbeidet ditt?
-Ja, i alle fall til å begynne med. Det er mange spennende problemstillinger som springer ut fra mitt tidligere arbeid. Det er dette jeg jobber med for øyeblikket. Vi har overhodet ikke noe komplett oversikt over fordelingen av formue i Norge, spesielt ikke hvis vi går bakover i tid.
Det er fortsatt mange aspekter ved formue som vi for øyeblikket ikke plukker opp med de dataene vi har tilgjengelig, så det er mye spennende arbeid man kan gjøre som vil bidra til en bedre forståelse hvordan formuesfordelingen utvikler seg.
-Hva var motivasjonen din for å søke deg inn på PhD-programmet?
-Jeg har siden tidlig på masterprogrammet tenkt at jeg ville søke PhD etter endt studie. Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn å få betalt for å tenke og gruble på problemstillinger jeg bryr meg om.
Utdrag fra begrunnelse for pristildelingen:
Formålet med oppgaven er å beskrive utviklingen i fordelingene av boligformue og nettoformue for perioden 1995 til 2015. Utfordringen har vært at formuesdataene til SSB ikke har pålitelige data for boligformue før 2010. Stubhaug har imidlertid fått tilgang til registre med informasjon om prisen på og kjennetegn ved omsatte boliger og fritidsboliger for perioden 1995 til 2009. Disse dataene har han brukt til å estimere hedoniske prisrelasjoner, som i neste omgang ble brukt til å predikere markedsverdien på ikke-omsatte boliger og fritidsboliger for den aktuelle perioden. Ved å legge disse formueskomponentene til annen nettoformue, har Stubhaug bidratt til å etablere et mer informativt datagrunnlag for måling av ulikhet i både fordelingen av boligformue og nettoformue. Resultatene i oppgaven gir oss for første gang en tilfredsstillende beskrivelse av utviklingen av formuesulikhet i Norge de siste 20 årene.