Steinar Holden og ekspertgruppen han har ledet fikk én uke på seg til å legge fram rapporten regjerningen hadde bestilt om de økonomiske konsekvensene av smitteverntiltakene i Norge, som ble lagt fram før påske. Og i løpet av den uken ekspertgruppa hadde på å gjøre sine analyser endret både epidemien og det økonomiske bildet seg så å si fra dag til dag. - Alle forstår at det ikke er mulig å få dyptgripende analyser i løpet av én uke, men det samme hadde nok vært tilfelle om vi hadde hatt tre uker på oss. Det er vanskelig å vurdere hva som blir konsekvensene av stengte skoler, universitet og andre deler av samfunnet, når vi i liten grad kan bygge på tidligere erfaringer. Særlig de langsiktige konsekvensene vil være usikre, sier Holden, som synes at det å følge med på koronapandemien er noe av det mest intense og spennende han har vært med på som forsker.
- At det er stor usikkerhet langs flere dimensjoner og at viktige faktorer endrer seg stadig gjør et ekstra krevende.
-Hvordan løste dere usikkerheten i ekspertgruppa?
- Vi forsøkte å gi anslag som vi mente var informative, selv om de var bygget på usikre antakelser. Og så måtte vi vurdere om det hovedbildet vi ga var rimelig, ut fra den informasjon vi hadde.
- Dere kom ikke med noen anbefalinger om å fjerne tiltak?
- Nei. Da vi skrev rapporten lå anslaget på reproduksjonstallet, R, over en, og det var lite rom for å fjerne tiltak. Men vi pekte på tiltak som hadde stor samfunnsøkonomisk kostnad og som burde lempes på når det var mulig. Vi skisserte også tre ulike scenarier, basert på de to strategiene Slå-ned og Brems. Vi pekte blant annet på at dersom en Slå-ned strategi ville kreve langvarige og strenge smitteverntiltak, som vi antok i ett av scenariene, ville det være bedre å velge en Brems-strategi. Dersom Slå-ned-strategien kan gjennomføres med strenge tiltak som er mer kortvarige, vil det derimot kunne være et godt alternativ.
I ettertid har Folkehelseinstituttet redusert sitt anslag på reproduksjonstallet til 0,7, og det er blitt rom for å åpne barnehager og småskolen. Det er i tråd med våre anbefalinger.
- Hvor bekymret er du selv for konsekvensene av pandemien på lengre sikt?
- Det er ingen tvil om at dette vil få alvorlige konsekvenser for økonomien og samfunnet ellers. Det er også stor usikkerhet om hvor lenge pandemien - og med den - tiltakene vil vare. Samtidig ser vi at våre politikere, når krisen først har kommet, har håndtert den på en god måte. Det er betryggende. Vi bør vel også tenke på at vi ser ut til å bli mindre rammet enn mange andre land. Det kunne også ha vært langt verre - også i Norge - dersom vi hadde fått en sykdom med høyere dødelighet enn vi har sett til nå. Det ville vært en virkelig belastning for oss som folk.
- Hvordan vil koronaepidemien prege forskningen framover?
- Mange av oss vil ha det som skjer nå som et viktig tema i langt tid framover. Vi vil være opptatt av effekten av koronapandemien mens den pågår – og ikke minst effekten av den på lengre sikt.
- Du har figurert i mange medier, der du har uttalt deg om de økonomiske konsekvensene av pandemien. Hvor stort har medietrykket vært?
- Det har vært overkommelig. I gjennomsnitt har det nok ikke vært mer enn tre henvendelser fra journalister per dag.
Les rapporten fra ekspertutvalget her [pdf]
Holden presenterte deler av rapporten på et webinar om koronakrisens økonomi arrangert av Økonomisk institutt 15. april.