Skrevet av Prof. Marcus Hagedorn, Marius Dietsch og Sandra Hartmann
SARS-CoV-2 (2019 nye Koronavirus) er ukjent sammenliknet med sesonginfluensa. Vi mangler fortsatt troverdige forespeilinger om smitterater, og størrelsen på den kommende byrden på helsesystemet er ukjent. Lite overraskende er det at mediebildet inneholder mange ulike scenarioer og spekulasjoner angående virusets seriøsitet, dets effekt på befolkningshelse og hvilke tiltak som er nødvendig i det offentlige rom. Dette fører til usikkerhet mellom borgere og gjør at beslutningstakere står overfor vanskelige valg. I et pessimistisk scenario antas en smitteandel på 2/3 av befolkningen og en dødelighetsrate på 0.7 prosent. Dette kunne resultert i nærmere 25,000 dødsfall. Dersom smittetallene øker raskt vil helsesystemet kunne bli overbelastet ytterligere og markant flere vil kunne dø. I et annet scenario der man legger til grunn at Korona-viruset er tilsvarende vanlig influensa antas det at en halv million mennesker blir smittet, og at dødsraten «kun» er 0.2 prosent. Dette scenarioet vil kunne resultere i 1,000 dødsfall. Her ville ikke det norske helsesystemet kommet i nærheten av egne kapasitetsgrenser og store inngrep i folks liv kunne vært unngått. Sannheten ligger mest sannsynlig et sted mellom disse to ytterpunktene, avhengig av de begrensende og forebyggende tiltakene som har blitt innført i Norge. Ingen av de to scenarioene virker foreløpig absurde.
Mottiltak
Som en reaksjon på viruset har det blitt innført enestående mottiltak. I Europa er hele regioner nå i karantene, grenser er stengt og forsamlingsfriheten er begrenset. Den riktige graden og timingen av tiltak i det offentlige liv og i økonomien – og deres potensielle avslapping – er også kontroversielt i Norge. Det er blitt klart at essensiell informasjon for gode, forholdsmessige beslutninger forblir manglende. Dersom tiltakene er for slakke og blir implementert for sent til å kontrollere spredningen av viruset, vil helsesystemet raskt nå sin kapasitetsgrense og veldig syke pasienter kan risikere å ikke bli tilstrekkelig ivaretatt. Dersom tiltakene er for restriktive vil det sosiale og økonomiske liv være begrenset lenger enn nødvendig. I verste fall vil en alvorlig resesjon kunne bli utløst med alvorlige konsekvenser for samfunnet. Den nåværende situasjonen med fall i aksjemarkedet gir oss et innblikk i en slik situasjon.
Troverdige data
Troverdige data må derfor samles inn så raskt som mulig. Nødvendig informasjon mangler fortsatt. For eksempel er det avgjørende at vi har et presist, regions-spesifikt estimat over faktisk antall smittede i befolkningen. Figurer over smitterater blir publisert daglig. Likevel gjelder dette bare de rapporterte tilfellene. Tallet over faktisk smittede er sannsynligvis mange ganger høyere, siden kun en liten andel av befolkningen så langt har blitt testet for viruset. I kontrast til influensa har vi ikke troverdige modeller som tillater oss å trekke ut resultater over antall smittede. Som et resultat av dette er det fullstendig uklart i hvilken fart viruset vil spre seg regionalt i Norge, og hvor suksessfull de regionale tiltakene som har blitt innført har vært så langt. Denne informasjonen kunne blitt brukt, ved for eksempel å estimere andelen av befolkningen som har behov for sykehusinnleggelse i overskuelig fremtid, samt i hvilke regioner man har akutt behov for medisinsk utstyr.
Kontrollerte tester
Vi foreslår dermed følgende: Regionalt inndelte, tilfeldige, kontrollerte tester av SARS-CoV-2 må bli gjennomført rundt omkring i Norge. Dette betyr at flere tusen tester blir tatt av befolkningen hver dag: Testene vil bli gjennomført uavhengig av mistenkte smittetilfeller og symptomer og er trukket representativt fra folkeregisteret. Prøveresultatene kan bli kalibrert til å gjelde hele befolkningen, og det kan legges til rette for ulike regionale prognoser av smittetall i henhold til befolkningsgrupper. Regions-spesifikke begrensende tiltak kan dermed gjennomføres ved å bruke dataene som blir samlet inn på denne måten, og suksessen til tiltakene kan evalueres kontinuerlig. På denne måten kan en vitenskapelig basert beslutning tas om hvor lang tid restriksjonene på det offentlige liv, slik som stenging av skoler, må opprettholdes og om avslapping av tiltakene medfører en betydelig risiko for en ny bølge av infeksjoner.
Beslutninger basert på vitenskap
Den nåværende epidemien krever at komplekse avveininger blir tatt. Økonomiske, sosiale og spesielt helsemessige effekter må bli betraktet og veid mot hverandre. Gode avgjørelser kan kun bli tatt basert på vitenskap. For å gjøre dette er det et akutt behov for en troverdig, representativ database. Politikere har evnen til å skape det. De burde handle umiddelbart.
Publisert 18.03.2020. Oppdatert 19.03.2020.