Bhuller, som nå får tittelen professor, er ansatt ved Økonomisk institutt. Han ble i 2022 tildelt ERC-midler for prosjektet LABFLEX. Han er dermed allerede en godt etablert forsker, og sier erfaringene med innstegsordningen har vært gode.
– Ordningen innebærer at hvis man oppnår de faglige kvalifikasjonene som blir fastsatt ved starten av arbeidsforholdet så vil man kunne kvalifisere seg til en fast akademisk stilling innen seks-syv år. Hovedsporet med innsteg er jo å gå fra en doktorgrad til en postdoktorstilling på innsteg. Jeg kom fra en postdoktorstilling utenfor UiO og begynte derfor i en førsteamanuensis på innsteg her. Det ga meg en viss forutsigbarhet i karriereløpet. Jeg fikk muligheten til å kvalifisere til en professor forutsatt at jeg klarte å oppnå kvalifikasjonskravene, forteller Bhuller.
Han tror ordningen gir mer forutsigbarhet for yngre forskere.
– Uten en slik ordning var nok alternativet for de fleste som ville fortsette i en akademisk karriere etter en postdoktorstilling å søke seg til en forskerstilling i instituttsektoren for deretter konkurrere om en fast stilling ved et universitet noen år senere. Jeg tror ordningen med innstegsstilling alt i alt innebærer mer forutsigbarhet, selv hvis man har vært en periode i en postdoktorstilling i forkant.
Kan bidra til økt mangfold
Bhuller mener også at ordningen kan være positivt for å tiltrekke seg enda bedre og flere kandidater til akademia, og håper at også mangfoldet kan økes gjennom ordningen.
– Jeg tror det å ha mulighet til å tilby innstegsstillinger, særlig syvårig postdoktorstilling på innsteg, vil kunne trekke flere og bedre kandidater til akademia. Sammenliknet med en vanlig fireårig postdoktor så gir en innstegsstilling den ansatte en lenger periode for å kvalifisere seg til neste karrieresteg i akademia (førsteamanuensis) og ikke minst en forutsigbarhet ved at arbeidsgiver binder seg til å tilby fast ansettelse så lenge kvalifikasjonskravene oppnås.
– Internasjonalt er innstegsstillingene ofte sett på som normen for arbeidskontrakter i akademia etter fullført doktorgrad, i alle fall innen økonomifaget som jeg kjenner best, og særlig i USA. Muligheten til å tilby innstegsstillinger gjør det kanskje lettere for UiO å rekruttere internasjonale kandidater. Samtidig øker også konkurransen om disse stillingene så man skulle forvente høyere faglig kvalitet på de man rekrutterer. Flere internasjonale kandidater bidrar til mer mangfold. Man kan kanskje håpe at mer forutsigbarhet i disse stillingene også bidrar til at flere kvinner søker seg til akademia, fortsetter Bhuller.
– Hvilke råd vil du gi andre som ønsker å forsøke samme karrierevei som deg?
– Jeg tror det er viktig i en slik stilling å jobbe målrettet opp mot de kvalifikasjonskravene som har blitt fastsatt i arbeidsavtalen. Samtidig bør det jo være et mål å ta fatt i problemstillinger der man kan håpe å flytte forskningsfronten. Det siste bør jo gjelde i alle akademiske stillinger, og ikke bare for de som er i innsteg, sier Bhuller.
Spennende forskning i tiden fremover
– Den viktigste oppgaven for meg nå er å ta fatt i et nytt prosjekt om fleksibilitet i arbeidsmarkedet som jeg fikk finansiering til fra det europeiske forskningsrådet (ERC). Det er et prosjekt som skal pågå over fem år og innebærer blant annet rekruttering av nye unge forskere til UiO og innsamlinger av nye data. Så, ja, jeg har planer om å bruke mye tid på spennende forskning også de kommende årene, avslutter en fornøyd professor.
Bhuller ble forrige uke også utnevnt til å sitte i en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe som skal se på hvordan barnehager, skoler og SFO kan bidra mer til å jevne ut sosiale forskjeller.