Instituttleder Karen Helene Ulltveit Moe ønsket en fullsatt sal velkommen til Domus Bibliotheca. Januarkonferansen har blitt arrangert årlig av Økonomisk Institutt fra 2005 fram til pandemien, og instituttet har nå tatt opp igjen tradisjonen . Frontfagsmodellutvalget ble oppnevnt i januar 2023, etter ønske fra partene i arbeidslivet. Utvalget ble ledet av professor Steinar Holden, og det bestod ellers av representanter for hovedorganisasjonene i arbeidslivet, departementene og uavhengige eksperter. Utvalget har drøftet praktiseringen av frontfagsmodellen, den norske modellen for lønnsdannelse, og om det er utviklingstrekk som kan utfordre modellen. Som bakgrunn for utvalgets vurderinger fikk Statistisk sentralbyrå i oppdrag å analysere hvilke konsekvenser endringer i makroøkonomiske rammebetingelser vil kunne ha for lønnsdannelse og norsk økonomi.
Frontfagsmodellutvalget
Professor og utvalgsleder Steinar Holden var den første på scenen. Han la frem de viktigste vurderingene og konklusjoner i utvalgets rapport. Et av hovedpoengene var at det inntektspolitiske samarbeidet og samspillet i den økonomiske politikken lenge har bidratt til en god og balansert utvikling i norsk økonomi. Et viktig element i dette samarbeidet er frontfagsmodellen, der lønnsveksten i industrien setter en norm for lønnsveksten i andre deler av økonomien. Likevel er det iboende interessemotsetninger i lønnsdannelsen, ulike aktører har ulike mål og interesser. Disse motsetningene blir spesielt tydelige og utfordrende under store og uventede omveltninger i økonomien.
– Den norske modellen for lønnsfastsettelse har mange likhetstrekk med lønnsdannelsen i Sverige og Danmark. Lønnsveksten i industrien gir en norm for lønnsveksten ellers i økonomien, og det legges stor vekt på at lønnsdannelsen skal bidra til en god økonomisk utvikling med høy sysselsetting og god konkurranseevne overfor utlandet, sa Steiner Holden under Januarkonferansen 2024
Helse og omsorg mot 2050
Erling Holmøy fra Statistisk sentralbyrå rettet siden blikket mot helse og omsorg. Han presenterte beregninger som viste en sterk vekst i antall eldre i mange tiår fremover. Gitt videreføring av dagens velferdsstat vil det gi en sterk vekst i offentlig ressursbruk til helsetjenester og omsorg, og klart sterkere vekst i offentlige utgifter enn i skattegrunnlagene. Beregningene gir tallanslag for hvordan norsk økonomi kan tilpasse seg denne utviklingen, inkludert mulige virkninger på privat forbruk, samlet sysselsetting og dens fordeling på næringer, reallønn, utenriksøkonomi og skattenivå.
Frontfagsmodellen sett fra regjeringskontorene
Avslutningsvis holdt statssekretær Ellen Reitan fra Finansdepartementet innlegg om frontfagsmodellen sett fra regjeringskontorene. Hun viste til at frontfagsmodellen har fungert godt, ikke minst ved at det har bidratt til høy sysselsetting og lav ledighet i Norge. Statssekretæren understreket samtidig at lønnsfastsettelsen er partenes ansvar. For å møte utfordringene med å få flest mulig i jobb, viste Statssekretæren til sentrale tiltak for å inkludere flere som i dag står utenfor arbeidslivet og at flere må stå lenger i jobb. Arbeidsmarkeds-, utdannings- og integreringspolitikken er alle avgjørende for å sikre en bærekraftig og inkluderende samfunnsutvikling.
