Publisert i
Internasjonal Politikk 68 (3), 2010, pages 334 - 363
Sammendrag
Norges utenrikspolitikk har historisk vært konfliktpreget og spilte også en rolle ved valg for noen årtier siden. Dette synes ikke lenger å være tilfelle; selv en radikal endring av Norges forsvar finner sted uten offentlig debatt. Basert på nasjonale opinionsundersøkelser høsten 2008/våren 2009 og sammenliknbare historiske data analyserer artikkelen hvor interessert nordmenn er i utenriks- og sikkerhetspolitikk, hvilke holdninger og syn de har, og hvordan disse er påvirket av partisympati. Den konkluderer med at folk er mer interessert enn valgkampene indikerer; der er en merkbar økning i nasjonal konsensus om alliansepolitikk og NATO-medlemskap, men deltakelse i Afghanistan-krigen er kontroversiell; opposisjonen mot EU-medlemskap forblir sterk, men denne saken deler opinionen på en annen måte enn sikkerhetspolitikken gjør. Mens valget av Obama bidro til et mer positivt syn på USA, er den tradisjonelle venstre-høyre aksen fortsatt viktig. Sosialistisk Venstreparti og venstrefløyen i Arbeiderpartiet forblir «den utenrikspolitiske opposisjonen».
Old Conflicts – New Issues? Foreign and Security Policy Attitudes of Norwegian Voters
Historically, Norway’s foreign policy has been an area of conflict within the electorate and, decades ago, actually played a role in elections. This is no longer the case; transformation of Norway’s defence even takes place without public debate. Based on nationwide surveys in Autumn 2008/Spring 2009 and comparable historical data, the article analyses how aware Norwegians are of foreign and security policy, the attitudes and views they hold, and how these are affected by party sympathy. It is concluded that people are more interested than election campaigns would indicate; there is a noticeable swing towards national consensus on alliance policy and NATO membership, but participation in the war in Afghanistan is controversial; opposition to EU membership remains strong but divides the population differently from security/alliance policy. While Barack Obama’s election contributed to more pro-US sentiment, the traditional left−right ideological divide is still important. The Socialist Left Party and the left wing of the Labour Party remain ‘the foreign policy opposition’.