Publisert i:
Samfunnsøkonomen nr. 9, 2012
Sammendrag:
Vårt sosiale sikkerhetsnett er i hovedsak basert på at personer som på varig basis ikke kan forsørge seg selv gjennom deltakelse i det ordinære arbeidsmarkedet mottar en inntektsoverføring fra fellesskapet. I denne artikkelen tar vi til orde for at velferdsstaten istedenfor «bare» å tilby inntekt bør tilby inntekt gjennom eget arbeid – om nødvendig ved å sørge for at meningsfulle jobber tilrettelegges for personer med nedsatt arbeidsevne. Vi mener at bruken av 100 % uføretrygd bør trappes kraftig ned til fordel for kombinasjoner av arbeid og trygd. Vi er overbevist om at mange av dem som i dag er parkert helt utenfor arbeidsmarkedet med en trygdeytelse vil kunne fungere godt i jobber der oppgaver og krav er tilpasset begrensninger i arbeidsevnen. En slik utvikling kan oppnås ved å kombinere bruken av graderte trygdeytelser med krav om utnyttelse av gjenværende arbeidsevne og en målrettet strategi for å skaffe til veie egnede jobbtilbud. Som «siste utvei» bør offentlig sektor påta seg rollen som «employer of last resort».