Sammendrag
(In Norwegian)
Svenskene har lenge snakket om den svenske modellen, dansker og nordmenn om den skandinaviske, EU og Per Kleppe om den nordiske. Men de mener alle det samme. Norden og den samfunnsmodellen som preger de nordiske landene, er på moten. Populariteten gjelder ikke bare i Europa, der flere statsledere ifølge International Herald Tribune «ønsker å vite hvordan Sverige og de nordiske naboene, så sterkt nedtynget av velferdssystemer fra krybbe til grav, flyter langt over de kjempende økonomiene på resten av Kontinentet» (17/9 2005). Også i Kina har regjeringen ambisjoner om å bygge et harmonisk samfunn med vekt på omfordeling av velferd og sosial trygghet – og vil gjerne lære av Norden. Både i Sør-Amerika og i det sørlige Afrika snakker politiske ledere eksplisitt om den skandinaviske eller nordiske modellen som et forbilde. De undrer seg på om også andre land kan få til stor økonomisk vekst uten store sosiale og økonomiske forskjeller.
Nå er det nok ingen som har tenkt å kopiere Norden. Å lære fra andre land er selvsagt noe annet enn å imitere dem. Men skal en lære, må en forstå. Den nordiske modellen har produsert de minste lønnsforskjellene og de mest sjenerøse velferdsstatene i verden. Likevel har de nordiske landene hatt like høy økonomisk vekst som USA. Utlendinger kan fort bli imponert av dette, men de stiller seg likevel undrende til en rekke forhold. (...)