Global oppvarming, tap av biodiversitet, utvikling av antibiotikaresistens. De globale problemene står i kø. Professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, Karine Nyborg, har med seg et team av internasjonalt ledende økonomer, økologer og psykologer som medforfattere bak artikkelen «Social norms as solutions».
Med blant annet Kenneth Arrow, vinner av Nobelprisen i økonomi på laget, argumenterer Nyborg og co. for at endring av sosiale normer kan bidra til å løse selv store, globale problemer. Og for at politikerne er viktige støttespillere og må kjenne sin besøkelsestid.
Røykeloven - et godt eksempel
Et godt eksempel på en snuoperasjon der politikk har bidratt til normendring, er, i følge Nyborg, den norske røykeloven. Til tross for at det på forhånd var sterk motstand mot loven, ble den en stor suksess, som en snøball rom ruller.
- Onde sirkler kan være vonde å snu, men greier man det, kan de bli til gode sirkler som også er stabile og vanskelige å snu. Det er den gode nyheten, sier Karine Nyborg.
Vil være som andre
Hun viser til at politikerne kan bidra til å endre selvoppfyllende forventninger.
- Gode og onde sirkler oppstår når vi av sosiale, økonomiske eller praktiske grunner foretrekker å oppføre oss likt som de andre.
Forventninger kan da bli selvoppfyllende: Hvis du tror at de fleste elbilene vil være forsvunnet om få år, kan du frykte at nettet av ladestasjoner også svekkes, og derfor vegre deg mot å kjøpe elbil selv. Tror du derimot at bensinbilene blir borte om få år, er det bensin som kan bli vanskelig å få tak i, slik at kjøp av bensinbil virker risikabelt. Ved å prioritere tydelig hva de vil satse på, kan politikerne legge viktige føringer for det mest miljøvennlige initiativet, argumenterer økonomiprofessoren.
Høy andel norske elbiler
På liknende måte har den norske elbilpolitikken, som ofte kritiseres for å være urimelig dyr, ikke bare gjort elbiler billigere og mer praktisk i bruk. Den ser, ifølge Nyborg, også ut til å ha styrket norske bilisters forventninger om en fortsatt høy andel elbiler i norsk trafikk i årene som kommer, slik at det er rimelig å forvente et godt tilbud av ladestasjoner og annen service.
Karine Nyborg og medforfatternes hennes har som utgangspunkt at vi mennesker er grunnleggende sosiale og at vi gode grunner til å samordne oppførselen vår med andres.
Spise sammen
- I et samfunn av kjøttetere vil en vegetarianer skape vanskeligheter for kokken, og hennes uvilje til å dele de andres mat kan bli tolket som et signal om sosial avstand. I et samfunn av vegetarianere er det kjøtteteren som møter disse problemene. Dermed kan det være både mest praktisk og hyggelig å venne seg til den dietten som er vanligst der man bor – om den nå inneholder mye eller lite kjøtt, resonnerer hun.
At vi mennesker er et flokkdyr er altså nøkkelen til å kunne endre sosiale normer. Vokser man opp i en by der alt er lagt til rette for bilisme, setter man seg i bilen uten å reflektere over det.
Vokser man opp i en by der det er lagt vel til for å sykle, med et vell av sykkelveier og en kultur for sykling, er det lett å velge sykkelen. Hvis syklende velgere stemmer på sykkelvennlige politikere, bidrar det til de gode og onde sirklene.
På en svensk øy
Arbeidet med artikkelen i Science er resultat av et årlig seminar om økologi og økonomi på en øy i den svenske skjærgården, i regi av Beijer-instituttet ved det svenske vitenskapsakademiet.
-Samarbeid over faggrensene er vanskelig, men spennende, sier Nyborg.
-Det er lett å snakke forbi hverandre, blant annet fordi vi definerer ord og begreper ulikt. Psykologene er opptatt av individuelle og situasjonsmessige forskjeller. Økonomene er mer interesserte i gjensidige tilbakevirkninger mellom individ- og samfunnsnivå. Økologene har blant annet bidratt med innsikt i dynamikken knyttet til tippepunkter, altså punktet der en ond sirkel snur og blir god. Å diskutere seg fram til en felles forståelse har vært veldig givende, sier hun.