.jpg)
- I dag er varene som handles internasjonalt i stor grad innsatsfaktorer (arbeidskraft, kapital, råmaterialer; red.bemerkning) - og ikke som før ferdigvarer. Vår forskning vil gi ny innsikt i hvilke konsekvenser dette har for arbeidsmarkedene og for arbeidstakerne, sier Andreas Moxnes, som er førsteamanuensis ved Økonomisk institutt. Han er svært glad for tildelingen på en og en halv million euro.
Big data
Ved hjelp av store datasett, som han og forskerkollegaer i andre land har utviklet, får han nå mulighet til å se nærmere på hvordan relasjoner mellom foretak på ulike kontinenter, som Japan og Europa, foregår. I tillegg vil de kunne utvikle et helt nytt teorigrunnlag.
- Denne forskningen vil gi oss et grunnlag til å forså hvordan relasjonen mellom foretak påvirker samfunnet på ulike måter og hvilke konsekvenser det har for vekst, produktivitet og arbeidsmarkedet, sier Moxnes.
Negative og positive konsekvenser
Han viser til at det pågår en stor debatt om internasjonal handel og globalisering i dag, som dreier seg vel så mye om de negative som om de positive konsekvensene.
- Vi ser stadig eksempler i mediene på at norske bedrifter benytter internasjonale verdikjeder til å outsource deler av driften til utlandet og at mange arbeidere mister jobben.
I mediene er det mye fokus på at det er oppgavene som ikke krever utdanning, som settes ut, men bildet er langt mer komplekst, understreker han. Moxnes peker på at det er mye oppmerksomhet rettet mot lavkostland, som India og Bangladesh.
- Men mesteparten av det som importeres til Norge kommer ikke fra utviklingsland, men fra Tyskland og Sverige og Nord-Europa ellers, presiserer han.
Et løft
- Vi er få som forsker på internasjonal handel i Norge. EU-midlene gir oss mulighet til å gi denne forskningen et løft, sier Andreas Moxnes. I tillegg til samarbeid med forskere i flere land, vil han knytte professor Karen Helene Ulltveit-Moe, en stipendiat og en post. doc. til forskergruppen sin.