Rike velgere stemmer oftere enn fattige i tråd med egne interesser - de kan mer om politikken. Dermand har partiene stemmer å hente på å favorisere dem, skriver Jo Thori Lind i DN, lørdag 19. august.
2017
Fordelingen av inntekt mellom vanlige lønnsmottakere og kapitaleiere er nå mer i kapitaleiernes favør enn før, sier Kalle Moene, sitert i Dagsavisen Østfold, tirsdag 15. august.
Nok en gang får formuesskatten ufortjent mye oppmerksomhet, skriver Karen Helene Ulltveit-Moe i DN, fredag 11. august.
Gjedrem-utvalget foreslår at Norges Bank skal bidra til høy sysselsetting, i tillegg til målet om lav inflasjon. Bra - men ikke nok, skriver Steinar Holden i DN, torsdag 10. august.
Stadig økende formuer kan være en grunn til at total inntekt fra formuesskatten ikke har falt så mye, til tross for redusert skattesats og økte fradrag, sier Rolf Aaberge, sitert i DN, torsdag 27. juli.
Skal vi forstå hvordan samfunnsøkonomien virker, må vi avlive myter, skriver Kalle Moene i DN, lørdag 22. juli.
I teorien skal sentrumspartier være nærmest sikret regjeringsmakt. I Norge har Frp kanskje en større sjanse. Hvordan skjedde det? Skriver Bård Harstad i DN, fredag 21. juli.
Morgenbladet hadde 7. juli et oppslag omkring bråket i SSB. Dessverre var innholdet i denne artikkelen til dels misvisende, og diskusjonen tok i liten grad utgangspunktet i de sentrale spørsmålene i forbindelsen med omorganiseringen i SSB, skriver Magne Mogstad i Morgenbladet, fredag 14. juli.
Norge har flere rike og superrike per capita enn USA. Kalle Moenes forskning vises til i Klassenkampen, tirsdag 4. juli.
Internasjonaliseringen har forbedret forskningen og gitt oss en ny giv, sier Kalle Moene i Klassekampen, tirsdag 4. juli.
At multinasjonale selskaper i for liten grad bidrar til fellesskapet, er et økende problem, sier Professor Karen Helene Ulltveit-Moe, sitert i Klassekampen, mandag 3. juli.
Målt ulikhet synker, men ulikhet øker, sier Rolf Aaberge, sitert i Klassekampen, lørdag 1. juli.
Sosial ineffektivitet gir populister politisk makt, skriver Kalle Moene i DN, lørdag 17. juni.
Både høyre- og venstresida tar opp ulikhet i forkant av valget. Men hvor stor økning i ulikhet har vi i Norge? Sara Cools svarer i spalten "Spør økonomen" i Klassekampen, torsdag 15. juni.
Står selve demokratiet i veien for vår tids største problem? Bård Harstad skriver i DN, fredag 7. april.
Vilkår og aktivitetskrav for unge sosialhjelpsmottagere er et kinderegg: Færre på sosialhjelp, flere på skolen og mindre ungdomskriminalitet, skriver Simen Markussen i DN, fredag 2. juni.
En samfunnsbonus til alle kan gi mindre ulikhet og større inntekt, skriver Kalle Moene i DN, lørdag 13. mai.
Slik kan det ikke fortsette, mener professor Ragnar Torvik, sitert Dagens Næringsliv, fredag 12. mai.
Hvorfor vil så mange på venstresida ha universelle velferdsgoder? Hvorfor ikke gi mer i barnetrygd til de fattige enn de rike? Sara Cools svarer i spalten "Spør økonomen" i Klassekampen, torsdag 11. mai.
Tollfridom er berre ein liten del av EØS-avtalen, seier Karen Helene Ulltveit-Moe, sitert i Klassekampen, onsdag 3. mai.
Alle skal ha like muligheter til å lykkes, men i økende grad vil de som vokser opp i de fattigste hjemmene selv gjøre det dårlig, skriver Simen Markussen i DN, fredag 28. april.
Patentordninger er blitt innført på stadig nye felt. Det gir store samfunnsøkonomiske kostnader og kan hemme innovasjonstakten, skriver Steinar Holden i DN, torsdag 27. april
I utgangspunktet er det overraskende ettersom forskjellene mellom innvandrere og norskfødte burde bli mindre og mindre jo lengre innvandrerne bor i Norge. Vi finner at det motsatte skjer. Etter fem til ti år øker gapet. Det viser at vi har noen utfordringer knyttet til integrering på varig basis, sier Knut Røed, sitert i VG som viser til forskningsrapporten "Labour Market Integration in the Nordic Countries", 26. april.
Nei det er ikke «relativt stor enighet» blant forskere «om at mindre klasser kan gi mer læring enn store», skriver Astrid Marie Jorde Sandsør i debattinnlegg i Aftenposten, tirsdag 25. april
Vi kommer ikke unna behovet om enten økte skatter eller mer brukerbetaling for velferdstjenester hvis vi skal opprettholde nivået på velferdsstaten om 50 år, sier Knut Røed, sitert i Ukeavisen Ledelse, fredag 7. april.