2017 - Side 2

Det er nyttig å regne på de finanspolitiske konsekvensene av innvandring. Det er ikke tvil om at det å få inn svensker gir en enorm gevinst, til dels også at det er polakker som arbeidsinnvandrer til Norge, men det bør ikke komme som noen bombe at det ikke er like lønnsomt å ta inn flyktninger. Samtidig tar vi ikke inn krigsofre for å tjene penger, sier Kjetil Storesletten, sitert i Dagsavisen, torsdag 30. mars.

Hvilke konsekvenser har avsløringer av skatteparadiser som LuxLeaks og Panama Papers fått for enkeltpersoner, mellommenn og store selskaper? Sara Cools svarer i spalten "Spør økonomen" i Klassekampen, torsdag 30. mars.

Det overrasker meg at det er så mange som har den opplevelsen, sier Karen Helene Ulltveit-Moe om en meningsmåling utført av Respons Analyse som kommer frem til at fire av ti er helt eller delvis enig i at globalisering er en trussel mot norske arbeidsplasser, sitert i Aftenbladet, onsdag 29. mars.

Fakkeltogene foran Stortinget i vinter handler om mye mer enn ulv. De er et varsel om at vi må bli flinkere på omstilling, skriver Karen Helene Ulltveit-Moe i DN, fredag 24. mars.

Småbruk har ikke vært veien til den norske velstanden og likheten i etterkrigstiden, slik Ottar Brox hevder, skriver Rolf Aaberge, Jørgen Modalsli og Espen Søbye i Klassekampen, lørdag 18. mars.

Robotisering tar jobber, men på lengre sikt er økende ulikhet den største trusselen mot sysselsettingen, skriver Steinar Holden i DN, torsdag 9. mars.

Hva betyr det at noe er «samfunnsøkonomisk lønnsomt»? Sara Cools svarer i spalten "Spør økonomen" i Klassekampen, torsdag 23 februar.

Etter at gruver åpner, øker korrupsjonen lokalt, viser vår studie av gruvevirksomhet i Afrika. Annen økonomisk aktivitet har ikke samme effekt, skriver Carl Henrik Knutsen, Andreas Kotsadam, Eivind Hammersmark Olsen og Tore Wig i DN, lørdag 4. februar.

SSBs analyser og forskning på makroøkonomi bør foregå i forskningens forntsjikt. Da må det faglige rammeverket utvides, skriver Hilde C. Bjørnland og Kjetil Storesletten i DN, onsdag 1. februar.

Kjetil Storesletten er landets mest publiserte økonom. Nå går han til angrep på SSB-forskerne for å ikke klare det samme. Kjetil Storesletten i Klassekampen, lørdag 28. januar.

Inntektsforskjellene mellom folk var vesentlig større for 100 og 150 år siden enn i dag, sier Rolf Aaberge, sitert i A-magasinet, fredag 27. januar.