I sin begrunnelse påpeker juryen at Moenes forskning er nyskapende, grensesprengende og radikal. De understreker at hans store faglige produksjon er bygget på et fundament av faglig kvalitet og metodiske krav, og at hans bidrag til den offentlige debatt er interessante og relevante. Juryen vektlegger ikke minst Moenes evne til å bringe kunnskap til et bredt publikum ved hjelp av ulike kanaler og et allment tilgjengelig språk som synliggjør de akademiske verdiene på en god måte.
Da det var Moenes tur til å holde takketale, fremhevet han hvor betydningsfullt det er å være en del av et godt fagmiljø. Ifølge han selv er det ikke vanskelig å være entusiastisk og engasjert når man er medlem av et raust og oppmuntrende fagmiljø som det på ESOP og Økonomisk Institutt.
Den nordiske modellen
Videre holdt Moene en presentasjon om den nordiske modellens bærekraft. Der påpekte han at den nordiske modellen og den sjenerøse velferdsstaten innebærer generøse frihandelsinstitusjoner, der inntjeningen deles på hele befolkningen. Dette fører til at landet kan eksponere seg mer for risiko internasjonalt, for også risikoen blir delt mellom flere. Det finnes en sammenheng mellom hvor eksponert for internasjonal konkurranse et land er og hvor store lønnsforskjellene er. De landene som er mest åpne internasjonalt har også mest sammenpressede lønninger, og de landene som har mest sammenpressede lønninger eksponerer seg mest for internasjonal konkurranse.
De små beslutningers tyranni
Mange av de generøse velferdsordningene er ikke skapt gjennom design, men en gradvis evolusjon. Sosiale reformer og endringer legger grunnlaget for nye reformer etter hvert. Disse kumulative kreftene kan fungere begge veier. Flertallet kan bli offer for de ”små beslutningers tyranni”, der deres små og velmente valg gradvis fører til en kvalitetsforringelse av det offentlige tilbudet, enda det ikke var ønskelig i utgangspunktet.
Framtidsutfordringer
Avslutningsvis pekte Moene på en framtidsutfordring for den nordiske modellen. De tjenesteytende næringer har økt veldig de siste årene, mye på bekostning av vareproduksjon som i jordbruk og industri. Samtidig er muligheten for produktivitetsvekst og teknologisk fremgang større i vareproduksjon, noe som betyr at den gjennomsnittlige produktivitetsveksten i tjenesteproduksjon er lavere. Fordi lønnsøkninger i alle sektorer må henge med resten av økonomien, vil dette føre til at kostnader i forbindelse med tjenesteytende næringer blir høyere og høyere sammenlignet med kostnader i forbindelse med vareproduksjon. Det innebærer spesielt høye kostnader for land med store velferdsstater – en utfordring for den nordiske modellen. Små lønnsforskjeller, høy yrkesdeltakelse og de store kollektive organisasjonene kan igjen være en del av løsningen.
Kalle Moene snakket om prisen på Dagsnytt 18, men dette klippet er ikke lenger tilgjengelig.