Det er sjette år på rad at Våg og vite-prisen deles ut på SV-fakultetet. Prisene ble etablert under fakultetets 50-årsjubileum i 2013, da som en gave fra rektoratet. Våg å vite-prisene går til masteroppgaver fra ulike fagområdet på fakultetet, som utfordrer etablerte sannheter i samfunnet og som samtidig holder et høyt faglig nivå.
Løse globale problemer i framtiden
- Kritisk kunnskap er kanskje særlig viktig i en tid med store nasjonale og globale utfordringer. Temaer som klima, økonomisk ulikhet, krig- og konfliktløsning, atomvåpen, energi og migrasjon er noen eksempler på de samfunnsutfordringene Norge og verden står overfor. Forhåpentligvis kan dere som dere som tar deres utdanning på SV- fakultetet i dag, være med på å løse noen av disse globale problemene i framtiden, så prorektor Gro Bjørnerud Mo i sin hilsningstale under prisutdelingen 21. november
Prodekan Ingjerd Hoëm har sittet i juryen for Våg å vite-prisene og stod også for begrunnelsen, samt overrekkelsen av diplomer og pengepremier på 10 000 kroner til hver av de fire vinnerne.
Vant med oppgave om donor-unnfangelse
I kategori 1: «Development geography; organisasjon, ledelse og arbeid; sosiologi; samfunnsgeografi; sosialantropologi» er årets vinner Martin Eggen Mogseth. Han får Våg å vite-prisen for oppgaven: Donor Conception and Unknown Kin: Reconsidering Identity and Family through Anonymous and Deanonymized Relations, avlagt ved Sosialantropologisk institutt. I sin masteroppgave har Eggen Mogseth - kort fortalt - undersøkt hva det kan innebære å være donorunnfanget, altså å være unnfanget via kjønnscelledonasjon. Veileder for Martin Eggen Mogseth har vært professor Marit Melhuus.
- Jeg valgte å skrive om donorunnfangede personer og å utforske deres erfaringer fordi jeg selv, i voksen alder, fikk vite at jeg hadde blitt unnfanget via anonym sæddonasjon
Kort intervju med Martin Eggen Mogseth:
- Hva er det viktigste funnet i oppgaven din?
- Det viktigste funnet i min masteroppgave er vanskelig å peke ut. Jeg belyser mange veldig ulike skjebner, og noen etablerte teorier blir utfordret. I praksis er nok likevel de viktigste funnene fra oppgaven min mine prosjektdeltakere – altså stemmene til de jeg møtte og intervjuet. Det er nemlig deres erfaringer som må høres og forvaltes for at praksisen rundt donorunnfangelse, og spesielt anonymitet, endres i USA i dag.
- Hvorfor valgte du å skrive om dette temaet?
- Jeg valgte å skrive om donorunnfangede personer og å utforske deres erfaringer fordi jeg selv, i voksen alder, fikk vite at jeg hadde blitt unnfanget via anonym sæddonasjon. Spørsmålene som vokste frem i meg som følge av dette, la grunnlaget for spørsmålene som formet masteroppgaven min.
- Hva betyr prisen for deg?
- Å vinne Våg å vite-prisen betyr for meg en hel del. Det signaliserer at jeg har noe å bidra med, at jeg formidler godt, samtidig som det motiverer meg til å ville fortsette med kunnskapsutvikling
- Hva er planene dine videre?
Gjennom utviklingen av masteroppgaven har jeg funnet stor glede og lidenskap i akademisk arbeid. Akkurat nå jobber jeg som bartender hos to barer her i Oslo, men utenom det går tiden til søknader til doktorgrader og andre interessante jobber som kan føre meg videre på denne veien.
Vant med oppgave om hva som gjør at våpenhviler varer
I kategori 2: «Peace and conflict studies; statsvitenskap», er årets vinner Tora Sagård for oppgaven Causes of Ceasefire Failure A survival analysis, 1989-2017, avlagt ved Institutt for statsvitenskap I sin masteroppgave ser Tora Sagård på våpenhviler. Konkret undersøker hun hvorfor noen våpenhviler varer lenger enn andre. Veileder har vært professor Scott Gates.
Kort intervju med Tora Sagård:
- Hva er det viktigste funnet i din masteroppgave?
- Det viktigste funnet i oppgaven er at både hvor omfattende våpenhvilen er samt hvorvidt konflikten har hatt tidligere våpenhviler som har feilet vil påvirke hvor lenge våpenhviler varer. Resultatene bekrefter det mange kanskje allerede har tenkt når det kommer til våpenhviler, samtidig som oppgaven også avkrefter en hypotese om at antall parter i konflikten har noe å si. Generelt viser oppgaven at mer forskning trengs når det kommer til våpenhviler, da lite eksisterer per dags dato.
- Hvorfor valgte du å skrive om dette temaet?
- Jeg ble ansatt som forskningsassistent på Peace Research Institute Oslo (PRIO) sommeren før jeg skulle starte å skrive master, hvor oppgaven min var å lage et nytt datasett på våpenhviler. Dette gjorde at jeg fikk god forståelse og bred kunnskap om våpenhviler, samtidig som jeg var så heldig å få lov til å bruke det nye datasettet i en potensiell oppgave. Da jeg syntes jobben med å kode våpenhviler var spennende var det enkelt å velge å skrive oppgaven min om dette.
- Hva betyr prisen for deg?
- Den betyr veldig mye! Det er artig når man får anerkjennelse på noe man har brukt så mye tid på. Samtidig styrker det selvtilliten, og øker motivasjonen betraktelig for å gjøre om oppgaven til en artikkel!
- Hva er planene dine videre?
Etter fullført master gikk jeg inn i en 100 prosent stilling som forskningsassistent på PRIO, hvor jeg fortsatt jobber. Planen er å jobbe der en liten stund til, så får vi se hva som skjer.
- Hva er drømmejobben i framtiden?
- Jeg trives veldig godt å jobbe innenfor krig og konflikt, og ideelt vil jeg fortsette med det. Men jeg er åpen for hvor det eventuelt blir.
Vant med oppgave om muligheten for at etnisk mangfold og fotball kan forebygge ekstremisme
I kategori 3 «(master og profesjonsstudiet)» er årets vinner Ann-Cathrin Coenen for oppgaven: Investigating Ethnic Diversity in Soccer Teams as a Venue to Prevent Extremism: A Multi-Level Study, avlagt ved psykologisk institutt. I oppgaven undersøker Coenen etnisk i fotballag. Hun ser nærmere på om et slikt etnisk mangold kan brukes som en form for møteplass fr å avverge voldelig ekstremisme. Veileder har vært førsteamanuensis Jonas R. Kunst.
Kort intervju med Ann-Cathrin Coenen, som svarer på engelsk:
- What is the most important finding in your thesis?
- The most important finding in my thesis is that high ethnic diversity within teams predicted less support for violent extremism when the quality of intergroup contact was high, yet more support for violent extremism when perceived outgroup contact was frequent. Hence, simply making people of different ethnic backgrounds interact through soccer might backfire. Instead, one fruitful way to capitalize on the potential positive effects of diversity in soccer teams may be to nurture positive contact between players through incorporating bonding activities (e.g. excursions, team building workshops, etc.), and thereby making intergroup contact more meaningful.
- Why did you pick this topic?
- When participating in a research seminar on terrorism prevention during my bachelor, I learned that some terrorist organizations had used soccer teams as a strategy to recruit and radicalize new members. Having grown up in the German soccer capital, which at the same time is amongst others at increased risk of radicalization, I was surprised about the lack of scientifically grounded prevention approaches being used to prevent such radicalization into violent extremism through soccer. Hence, by doing this study, I wanted to take a first step to change that.
- What does receiving this award mean to you?
- Receiving the award came out of the blue for me. I was very surprised, but I also feel very honoured to receive the award, because it showed me that this is not only a topic of personal interest, but that it has an acknowledged societal relevance. It encourages me to push further into this direction in the future to try preventing radicalization by transforming theoretical findings into action.
What are your plans now and in the future?
- I am trying to find a suitable PhD Position as that is my next professional goal. Meanwhile, I am learning Arabic and tutoring a young refugee in my home town.
- And the dreamjob?
- Very ideally, I would like to become a professor eventually, and then work 50 % at a university and 50 % do applied work in an NGO somewhere on the edge between extremism prevention and supporting people who have been traumatized by experiences caused by violent extremism.
Vant med oppgave om utvinning av fossilt brennstoff og bærekraft
I kategori 4: «Economics; samfunnsøkonomisk analyse, ESST; TIK» er årets vinner Jørgen Larsen med oppgaven Optimal Extraction of Fossil Fuels when Emissions cause Climate Change, avlagt ved Økonomisk institutt.
Jørgen Larsen har i forbindelse med sin masteroppgave laget en modell, som undersøker om utvinning av fossilt brennstoff er bærekraftig. Veileder har vært professor Christian Traeger.
Kort intervju med Jørgen Larsen:
- Hva er det viktigste funnet i din oppgave?
- Det viktigste funnet i min masteroppgave er litt øyet som ser. Bidraget var å lage en klimamodell med generell intertemporal substitusjonselastisitet. En viktig innsikt med det er at den intertemporale substitusjonselastisiteten og kurvaturen til skadene av klima påvirker ikke den optimale temperaturøkningen, bare transisjonsdynamikken mot stasjonærtilstanden. En annen viktig innsikt er at den sosiale temperaturtoleransen har ingen effekt for utfasingen av olje så fremt det finnes mer olje i bakken enn man i utgangspunktet bør bruke. En tredje viktig innsikt er at dagens forbruk av olje (og annet fossilt) kan være helt optimalt innenfor rimelige parameterverdier, derimot må trenden snu fra vekst i forbruket til årlig reduksjon.
- Hva betyr generell substitusjonselastisitet?
- At en husholdning er modellert med generell substitusjonselastisitet betyr at modellen ikke pålegger forutsetninger om hvordan husholdningen tilpasser seg ved endringer i inntekt eller prisene den møter i markedet. Det gjør modellen mer troverdig ettersom den kan forklare atferden til en husholdning uavhengig av hvordan den måtte ønske å tilpasse seg. En forutsetning i min modell er likevel at elastisiteten er konstant over tid.
- Hvorfor valgte du å skrive om dette temaet?
- Jeg valgte temaet ut ifra at jeg ikke trodde på Hotellings-regel og jeg var nysgjerrig på å se om jeg kunne finne en troverdig story som fikk den til å bryte sammen. Det klarte jeg ikke. Med mindre markedet priser inn klimaendringer (det gjør de neppe), tilfører oppgaven min intet nytt når det kommer til Hotellings klassiske resultat.
- Hva betyr prisen for deg?
- Det er vanskelig å si. Jeg kjenner ikke begrunnelsen for at oppgaven min ble valgt eller kriteriene juryen har valgt ut ifra. Det blir spennende å se på seremonien.
- Hva er planene dine framover?
- Nå jobber jeg med skatt og fordeling i Finansdepartementet og er fornøyd med det. Senere har jeg gjerne lyst å ta en PhD med teoretisk fokus.
- Hva er drømmejobben?
Det vet jeg ikke. Er trolig litt bestemt av omstendighetene der og da. Men jo nærmere jeg kan jobbe med faget, jo bedre er det.