Gratulerer til fire modige Våg å vite-prisvinnere

De har skrevet masteroppgaver om gjengvold blant unge gutter, om unge jenters ønske om å skifte kjønn, om holdninger til assistert befruktning i Europa og om hvorfor jenter i videregående skole lettere gir opp i mattekonkurranser enn gutta. 

4 prisvinnere poserer med blomster og pengesjekk

Årets prisvinnere (fra venstre): Fanny Cecilie Berg, Camilla Elizabeth Collington-Hanna, Eli Baltzersen og Frøja Storm-Mathisen. Prisen går til masterstudenter fra fire ulike fagområder ved fakultetet, som gjennom oppgaven sin har utfordret etablerte sannheter i samfunnet. (Foto: Hilde Crone Leinebø/UiO)

Med en storslått feiring med veiledere, medstudenter, venner og familie ble årets Våg å vite-prisvinnere hedret torsdag 17. november. Hvert år kåres fire «Våg å vite»-prisvinnere. Kriteriene er at de både har levert masteroppgaver som holder høy kvalitet og utfordrer sannheter og viser mot. Prisen er på 10 000 kroner til hver vinner.

Våg å vite-prisen deles ut innenfor masterprogram-kategoriene:

  1. Development geography; organisasjon, ledelse og arbeid; sosiologi; samfunnsgeografi; sosialantropologi.
  2. Peace and conflict studies; statsvitenskap.
  3. Psykologi (master og profesjonsstudiet).
  4. Economics; samfunnsøkonomisk analyse; ESST; TIK.

Normaliserer vold i guttegjengen

- De siste årene har ungdomsvolden økt. Det er en viktig grunn til fortsatt å forske på hva som motiverer, inspirerer og normaliserer vold, sier Frøja Storm-Mathisen.

Hun får Våg å vite-prisen for sin masteroppgave i sosiologi om normalisering av vold blant unge menn.

- Denne prisen er en skikkelig boost for selvtilliten og noe jeg skal ta med meg videre inn i akademia, sier prisvinneren.  Les mer

Tror psykologisk ubehag handler om feil kropp

Mange føler at de befinner seg i en kropp som blir feil i forhold til det de føler på innsiden, viser masteroppgaven til Camilla Elizabeth Collington-Hanna.

- Normer for kjønn i kulturen gjør det lettere for unge jenter å tolke sitt psykologisk ubehag i retning av forvirring om eget kjønn, sier prisvinneren.

-  Det er veldig stas å få denne prisen. Det har jo kostet litt å skrive denne oppgaven og jeg har jobbet mye med å formidle det jeg har funnet på en god måte. Les mer

Kjønnsforskjeller i matematikk

Det kan se ut som om jenter mister motet raskere enn gutter om de ikke lykkes i en matematikk-konkurranse ved første forsøk. Dermed går de glipp av muligheten til å øve seg i flere runder og bli gode, viser Fanny Cecilie Bergs masteroppgave i økonomi.

- Det er veldig fint å få anerkjennelse for en oppgave jeg har jobbet hardt med, sier prisvinneren. Les mer

Holdninger til assistert befruktning

- De som er mer religiøse og politisk konservative er mindre positive til IVF, surrogati og også abort, men religiøsitet og politisk standpunkt forklarer mindre av holdningene folk har til reproduktive teknologier enn de gjør til abort, sier Eli Baltzersen.

Hun får Våg å vite-prisen for sin oppgave i statsvitenskap.

- Å skrive en masteroppgave er jo et stort arbeid. Man holder på i en ganske lang periode med et tema man synes er viktig. Da er det veldig hyggelig å få en pris for akkurat dette arbeidet, sier prisvinneren. Les mer


Våg å vite-prisens betydning

Dekan Anne Julie Semb holdt følgende tale under feiringen av Våg å vite prisene:

Våg å vite! Dette uttrykket har lange historiske røtter, men ble særlig kjent gjennom Immanuel Kants bok «Hva er opplysning?» fra 1784. Kant var opptatt av at mennesket skulle fri seg fra forhåndsvedtatte sannheter og tørre å bruke sin egen fornuft i jakten på mer kunnskap. Da det samfunnsvitenskapelige fakultet fylte 50 år i 2013, ønsket fakultetet å finne et motto som både kunne karakterisere samfunnsvitenskapene og inspirere til fremtidig innsats. «Våg å vite» ble fakultetets motto, og det har det vært siden 2013. Det er et motto som passer godt for et samfunnsvitenskapelig fakultet. Våre ansatte og studenter skal våge å stille kritiske spørsmål ved samfunnet rundt oss, og vi skal våge å følge vår forstand i den systematiske jakten på mer og dypere kunnskap.

Denne holdningen til kunnskap var ikke noen selvfølge i 1784, og den er ingen selvfølge i dag. Betingelsene for at universitetsansatte og studenter skal kunne fortsette å våge å vite varierer foruroligende mye, også i deler av verden der vi kanskje trodde at vi kunne ta disse betingelsene for gitt. Akademisk frihet forutsetter meningsmangfold og åpne faglige debatter. Universitetene har en helt unik plass i samfunnet, og ulike former for politisering av akademia vil raskt undergrave den rollen universiteter har som selvstendige og pålitelige kunnskapssøkende institusjoner.

Derfor skal vi være stolte over at vi hvert år siden 2014 har delt ut en pris som heter nettopp Våg å vite-prisen. I år ble altså prisen delt ut for niende gang. Våg å vite-prisen er et synlig uttrykk for en holdning til kunnskap og forskning vi ikke kan ta for gitt, men som det er viktig å hegne om. Våg å vite-prisen er en studentpris, og prisen skal gå til de masterstudentene som etter fakultetets skjønn har skrevet masteroppgaver som ikke bare er faglig sterke, men som i tillegg har stilt et spørsmål det mulig kan være litt ubehagelig å kjenne svaret på. Vi vet at kunnskap kan utfordre. Vinnerne av årets Våg å vite-priser har gjennom sine avsluttede masteroppgaver vist at de har evne og vilje til å utfordre det vi tar for gitt, samtidig som de har levert oppgaver som holder høy faglig kvalitet.

Vi i dekanatet synes Våg å vite-prisen er en flott og viktig pris. Vi håper og tror at også årets vinnere av Våg å vite-prisen tar med seg de holdningene til kunnskap som Våg å vite-prisen er et uttrykk for inn i arbeidslivet og samfunnet ellers.

Av Gro Lien Garbo
Publisert 17. nov. 2022 16:32 - Sist endret 23. apr. 2024 10:21