24. februar markeres ettårsdagen for Russlands invasjon av Ukraina. Europa er ikke lenger det samme og framtiden uviss. Mange forskere ved UiO har fulgt krigen tett, både som fagpersoner og forskere på internasjonale spørsmål, krig, konflikt og demokrati. Flere har også tette bånd til Ukraina.
Vi har snakket med fire forskere ved SV-fakultetet, som har fulgt krigen tett siden den startet for ett år siden.
Maryna Povitikina, førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap
Maryna Povitikina er overrasket over responsen i Europa og over all hjelpen Ukraina og ukrainere har fått. Gitt reaksjonene i forhold til den den russiske invasjonen av Krim, hadde hun ikke forventet en så sterk støtte nå.
- Jeg hadde heller ikke forventet en så varm mottakelse av ukrainske flyktninger i Europa. Jeg er imponert, særlig over måten Polen har tatt imot et så stort antall flyktninger på. Jeg er også glad for at så mange internasjonale selskaper var raske til å trekke seg ut av Russland. Dette ga ringvirkninger i form av kraftige politisk reaksjoner i Europa.
Povitikina mener dette året har vært en tragedie.
- Jeg kommer fra et område i Ukraina som ble bombet i mars. Mine foreldre var der mens det pågikk. Mine venner har måttet kjempe eller flykte. Når en slik tragedie kommer så tett på klarer du nesten ikke å tenke på noe annet, sier hun.
- Som forsker har jeg hatt problemer med å konsentrere meg om arbeidet mitt. Jeg forsker på klima- og miljøpolitikk, som er ekstremt viktig, men med krigen som pågår har jeg hatt vanskelig for å tenke på noe annet enn den og alle som er rammet.
Povitikina tror slutten på denne krigen er at Russland trekker seg ut av Ukraina til dit grensene var i 2014.
- Dette kan skje på flere måter, for eksempel ved at Ukraina jager troppene ut eller at Russland selv trekker seg. Ukraina må mest sannsynlig få hjelp av Europa og Vesten for å få slutt på krigen.
Janne Haaland Matlary, professor ved Institutt for statsvitenskap
Janne Haaland Matlary synes den største overraskelsen det foregående året har vært at Vesten responderte på angrepet med våpenhjelp, og at det ble en så stor koalisjon.
- Men dette skyldes jo et veldig tydelig amerikansk lederskap. Så koalisjonen er nok mye skjørere enn den ser ut til, sier hun.
Matlary påpeker at vi ikke har hatt en stor konvensjonell stat-til-stat-krig i Europa, faktisk ikke i hele verden, på lang tid.
- At det skjer i nabolaget vårt, gjør det spesielt farlig og risikabelt for Europa, sier hun.
- Hovednormen i internasjonal politikk gjelder, nemlig suvereniteten. Dette handler om FN-pakten. Denne krigen involverer ikke bare sikkerhetspolitikk, men også FN-pakten. Og det er grunnen til at vi tar krigen så alvorlig, spesielt i Vesten.
Når krigen vil slutte, er et spørsmål som ingen kan svare på, ifølge Matlary. Hun viser til at det kriges på begge sider for å skape en best mulig posisjon i en fremtidig forhandling.
- Det er maktens primat som vil bestemme hva utfallet blir. Jeg kan tenke meg at det blir et kompromiss etter hvert, men det vil ta tid. Denne krigen kan fortsette i alle fall dette året og langt inn i neste.
Carl Henrik Knutsen, professor ved Institutt fro statsvitenskap
Det som har overrasket Carl Henrik Knutsen mest er motstandsdyktigheten til Ukraina, at de har klart å kjempe på den måten de har gjort mot den store russiske militærmaskinen.
- I tillegg har jeg blitt overrasket over hvordan europeiske og vestlige demokratier har funnet sammen og klart å koordinere et svar på den russiske invasjonen, sier han.
Som forsker på demokrati har Knutsen opplevd dette året litt blandet.
- Det er trist å være vitne til et angrep på et demokrati fra et autoritært regime: Russland mot Ukraina, sier han.
- Samtidig har oppmerksomheten om demokratiets kår og viktigheten av demokrati i verden aldri vært større. Det er mange som bryr seg om dette viktige temaet. Som forsker er det godt å se.
Knutsen tror det er vanskelig å få til noen løsning hvis det ikke skjer veldig mye militært.
- En løsning ligger i at Russland taper kraftig på slagmarken. En annen løsning kan ligge i at det skjer ting innenrikspolitisk, at man får press på regimeskift i Russland for eksempel, og at man får nye politiske aktører enn Putin. Da kan det fort bli endring.
Michael Gentile, professor ved Institutt for sosiologi og samfunngeografi
Siden den russiske invasjonen for ett år siden, har Michael Gentile vært mest overrasket over engasjementet han har sett hos en del forskere.
- De har gjort alt de kan for å hjelpe forskere i Ukraina, sier han.
- I tillegg er jeg imponert over den generelle støtten til Ukraina og ukrainerne i deres kamp mot Russlands aggresjon.
Som forsker har Gentile opplevd at yrkeslivet har blitt sammenflettet med privatlivet på en måte han ikke tidligere hadde kunne forestille seg.
- Det er ikke nok med at jeg har Ukraina i hodet hele tiden ved matbordet, på jobben, når jeg prater med barna mine. Jeg har mange kollegaer i Ukraina som jeg har jobbet med i mange år. I løpet av det siste året har jeg besøkt dem mange ganger, blant annet ved den ukrainsk-polske og den slovakiske grensen. Det er mennesker som ikke lenger bare er kolleger. Vi har utviklet et mye tettere forhold. Vi har blitt venner for livet.
Gentile tror ikke løsningen på krigen ligger i nær framtid, men at den egentlig er ganske enkel.
- Russland må bort fra det ukrainske territoriet. På sikt innebærer dette også at Russland kommer til å miste all sin innflytelse på ukrainsk politikk.
