Aktuelle forskningssaker - Side 17

Forskningsrådet har økt støtte til stortingsvalgundersøkelsene. Dette er gode nyheter for valgforskningen. 

EUs likestillingspolitikk mangler en tydelig visjon og klare forpliktelser, hevdet den finske professoren i statsvitenskap Johanna Kantola da hun gjorde opp status for unionens likestillingspolitikk på seminaret «Når likestillingen europeiseres».

Et fembindsverk belyser hvor godt barn har det – alle ting tatt i betraktning.

Rundt 1,3 milliardar menneske i verda lever utan tilgang på straum. Samfunnsgeograf Kirsten Ulsrud har studert alternative løysingar for område der straumnettet er langt unna.

Få andre synsinntrykk kan sammenlignes med interessen vi vier et ansikt. Ny doktoravhandling viser at hjernen belønner oss for å se på vakre ansikter.

Kvinner har høgare sjukefråver enn menn, men det er ikkje høgare arbeidsbelasting som har skulda, ifølgje ny forsking. – Skal vi forstå årsakene til kvinner sitt høge sjukefråver, må vi leite andre stader enn i arbeidslivet, seier forskar Anne May Melsom. 

En ny bok fra ARENA-forskere ser nærmere på alternativene dersom Norge sier opp EØS-avtalen. Er en handelsavtale et alternativ, og ville det i tilfelle være bedre med tanke på demokrati og selvråderett?

- Mange tror at de som søker seg til rasistiske og ekstremistiske miljøer er isolerte, ubemidlede og av hankjønn. Det stemmer ikke, sier kjent rasismeforsker.

Foreldre på Oslos østkant har liten grunn til å frykte at en høy innvandrerandel på skolen i seg selv hemmer elevenes resultater, ifølge ny forskning.

Innovasjon har blitt trendy, men er ikke lett å få til. Professor Magnus Gulbrandsen har tre beskjeder til håpefulle innovatorer.

De siste årene har det politiske vokabularet blitt utvidet med et nytt ord: «flytvelgere». Dette er velgere som ikke helt kan bestemme seg om de skal stemme Arbeiderpartiet eller Høyre. Flytvelgerne sies å være del av en urban, velutdannet middelklasse som ikke er synderlig opptatt av skarpe ideologiske skiller mellom «hovedmotstanderne» i norsk politikk. Les mer.

– I stedet for å overlate ansvaret for integreringen til flyktningene selv, må vi behandle dem som medmennesker og inkludere dem i det daglige, sier forsker.

Forskningsgruppen Livsløpsendringer i hjerne og kognisjon er utpekt som verdensledende forskningsmiljø. Samtidig har gruppens grunnleggere, Anders Fjell og Kristine Walhovd, fått universitetets Forskningspris for 2015.

Hvilke muligheter har britene skulle de velge å forlate EU? Noen lærdommer kan trekkes fra Norge, Sveits og Island, ikke-medlemmer som er med i EUs indre marked.

Norsk europapolitikk preges mer av form enn av innhold, viser en ny studie. En «aktiv» europapolitikk handler først og fremst om mer effektiv bruk av virkemidler og intern koordinering i forvaltningen. Bare unntaksvis handler den om konkrete saker og fremming av norske interesser i EU.

Vitenskapelig eksellens og kommersialisering av forskningsresultater har lenge vært to sentrale mål i forskningspolitikken. Hvordan påvirker det forskernes arbeid og identitet? Finnes det en spenning mellom disse to målene?

Noen mennesker er født med en genvariant som gjør de mer sårbare for depresjon enn andre. Det betyr at ikke alle har nytte av samme type behandling.

Det råder pessimisme om framtiden til karbonfangst og -lagring både i USA og EU. Dette på tross av fagre løfter om at det var nettopp denne teknologien som skulle redde olje- og gassnæringen.

Forskerne mangler ikke kunnskap om klimaendringene. Men det gjør politikerne.

For første gang har forskere klart å gjenskape hvordan spedbarn ser verden.

Studerer du ved Norges Handelshøyskole eller eit universitet i dei store byane, vil du høgst sannsynleg sjå det att på lønsslippen i framtida.