Aktuelle forskningssaker - Side 7

To bachelorstudenter ved Sosialantropologisk institutt forteller om åssen de fant studiegleden, også utafor forelesningssalen.

Til tross for økt informasjon og kunnskap lever rasismen fortsatt over hele verden. Ny forskning kobler rasisme til en personlighet som er arvelig.

Fedrekvote og kontantstøtte kan framleis skape samfunnsdebatt, men i langt mindre grad enn før, ifølgje ei ny bok. 

Gammelt hat kan få nytt liv gjennom koronapandemien, mener Cathrine Thorleifsson, som forsker på ytre høyre ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX).

Gammelt hat kan få nytt liv gjennom koronapandemien, mener Cathrine Thorleifsson, som forsker på ytre høyre ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX).

Enten det gjelder 22. juli-terroristen, Christchurch-terroristen, eller al-Noor-moske- terroristen, så er betegnelsen «ensom ulv» misvisende. Dagens høyreekstremister har et stort nettverk av meningsfeller å støtte seg på, understreker terrorforsker og terrorforfatter.

 - Pustepausen koronanpandemien har gitt oss kan føre til at Norge blir et mer bærekraftig og solidarisk samfunn og til at vi får en større nærhet il hverandre, sier Thomas Hylland Eriksen i første episode av UiOs nye podcast: Universitetsplassen. 

Korona-pandemien kan få enda større konsekvensar for norske fødselstal enn tidlegare pandemiar har hatt, meiner forskarar.

Martine Greek ville finne ut hvordan nyliberalismen lykkes med å få folk til å tru på ei bedre framtid. Etter tolv måneders feltarbeid på ei innlandsøy i Chile, disputerer hun med avhandling om håp, fattigdom og statssubsidierte solcellepaneler.

– EU har gjort akkurat det vi kunne forvente: svært lite, sier Jarle Trondal. ARENA-forskeren forklarer hvorfor EU ikke har reagert raskere på covid-19, og hvordan det europeiske samarbeidet likevel trolig vil komme sterkere ut av krisa.

-  Livskvaliteten i Norge er allerede skeivfordelt. Og de marginaliserte gruppene kommer til å vokse i kjølvannet av koronapandemien, sier Ragnhild Bang Nes. Hun har forska på hva det er som gjør oss lykkelige.

- Vi må stille mer systematiske spørsmål om hvordan vi håndterer, bruker og tar vare på dyr, hvis vi vil unngå at en liknende krise oppstår på nytt, sier Tone Druglitrø. Hun har forska på dyrs rolle i medisin, kultur og politikk.

- Jeg tror det vil være mange ledere rundt om i verden som nå risikerer å trå feil, sier Tore Wig. Statsviteren har forska på årsakene til regimesammenbrudd.

- Det kan hende vi finner ut at systemer som virker naturlige, egentlig bare er unødvendige konstruksjoner, sier Karen O’Brien. Professoren i samfunnsgeografi har forska på hva som skal til for at vi forandrer oss.

- Når pandemien er forbi, kommer det nok en diskusjon om hvordan vi skal tilnærme oss de internasjonale markedene, og om inntektene våre skal knyttes så tett til bedriften vi jobber i, sier Kalle Moene. Professoren i samfunnsøkonomi har i en årrekke forsket på spenningene mellom den norske likhetsmodellen og internasjonal økonomi.

- Koronaviruset er et vindu som gjør det mulig å se alternative måter å organisere samfunnet vårt, sier Thomas Hylland Eriksen. Professoren i sosialantropologi har forska på kriser i en overoppheta verden.

Allmøter kan være bedre på skjerm, men diskusjoner fungerer best ansikt til ansikt. Og jobbfellesskapet kan lide hvis for mange jobber hjemme.

– EU har gjort akkurat det vi kunne forvente: svært lite, sier Jarle Trondal. ARENA-forskeren forklarer hvorfor EU ikke har reagert raskere på covid-19, og hvordan det europeiske samarbeidet likevel trolig vil komme sterkere ut av krisa.

Psykologisk institutt har hatt fire spørreundersøkelser om folks nye vaner  i forbindelse med Koronapandemien. Over 20.000 personer er nådd via sosiale medier. 

- En kulturell prosess ligger alltid bak hvilken type arbeid som verdsettes i samfunnet, sier Ståle Wig. Han har forska på private næringsdrivende på Cuba, og argumenterer for en revurdering av arbeidsbegrepet.

-  Livskvaliteten i Norge er allerede skeivfordelt. Og de marginaliserte gruppene kommer til å vokse i kjølvannet av koronapandemien, sier Ragnhild Bang Nes. Hun har forska på hva det er som gjør oss lykkelige.

- Vi må stille mer systematiske spørsmål om hvordan vi håndterer, bruker og tar vare på dyr, hvis vi vil unngå at en liknende krise oppstår på nytt, sier Tone Druglitrø. Hun har forska på dyrs rolle i medisin, kultur og politikk.

Lønnsforskjeller mellom bedrifter forklarer mye av den økende ulikheten i Norge og andre høyinntektsland. Økt bruk av innleid arbeidskraft, konkurranseutsetting av arbeidsoppgaver og svekkede forhandlingsrettigheter for arbeidstakere bidrar til å forsterke lønnsulikheter, ifølge forskere bak ny studie.

Når offentlig sektor blir stadig mer kompleks kan det bli vanskeligere å stille politikere til ansvar ved skandaler.

- Jeg tror det vil være mange ledere rundt om i verden som nå risikerer å trå feil, sier Tore Wig. Statsviteren har forska på årsakene til regimesammenbrudd.