I løpet av pandemien har symptomene for angst og depresjon blitt to til tredobla i Norge. Økninga er den samme for ensomhet. Omid Ebrahimi er psykolog og dobbelkompetansestipendiat ved Psykologisk institutt (PSI). Sammen med Asle Hoffart og Sverre Urnes Johnson leder han et forskningsprosjekt som undersøker sammenhengen mellom distanseringstiltak, isolasjon og karantene knytta til koronaviruset og psykisk helse.
I likhet med studier fra andre land, har forskerne avdekka store forhøyninger i psykiske plager blant nordmenn.
- Vi finner at tiltakene for sosial distansering er sterkt forbundet med ensomhet, angst og depressive symptomer. Gjennom det siste året har graden av symptomer vært i samsvar med tiltakenes omfang og strenghet, sier Ebrahimi.
Et tydelig signal
Prosjektet ved PSI har rukket å bli en av de mest omfattende studiene av pandemiens virkning på mental helse globalt. Gjennom ett år med repeterte undersøkelser, har Omid Ebrahimi og de andre forskerne fulgt grupper på fem til ti tusen nordmenn, fra pandemiens start og fram til i dag.
Han sier at ensomhetsfølelsen som mange sliter med er et signal om at enkeltmennesket tåler dårlig å være for langt fra gruppa.
- I en evolusjonshistorisk sammenheng har vi klart å overleve bedre sammen. Når avstanden mellom oss og gruppa øker, oppstår ensomhetsfølelse som en slags smerte som motiverer deg til å søke tilbake til gruppa, sier Ebrahimi.
- I den nåværende pandemiske situasjonen gjør enkelte restriksjoner det betydelig vanskeligere enn tidligere å få gjort noe med dette ubehaget, sier han.
Mange har mentale plager
Studiene avdekker at særlig kvinner og unge voksne er blant dem som opplever en markant økning i mentale plager som følge av distanseringstiltakene.
Omid Ebrahimi viser til at særlig de unge voksne er av hardt ramma av pandemirestriksjonene. De mellom 18 og 30 år, og særlig de mellom 18 og 25, har i større grad enn eldre aldersgrupper fått hverdagsstrukturen sin snudd på hodet.
- Mange er førstegangsstudenter som snart har gått et år på studier uten fysisk å ha møtt hverandre, sier han.
Det er også disse unge voksne som rapporterer at de har størst problemer med å etterleve myndighetenes tiltak.
- Det har dessverre enkelte steder vært framstilt som at denne gruppa bryr seg mindre om tiltakene. Imidlertid stemmer ikke dette med våre tall. Unge voksne er nemlig de som opplever størst plager under pandemien, og deres symptomer henger også i større grad sammen med de sosiale distanseringstiltakene, sier Ebrahimi.
Høy etterlevelse
Under en pandemi kan myndighetene følge to typer adferdsmessige strategier i påvente av en vaksine: Hygienebaserte tiltak – som å vaske hender og bruke munnbind – og sosiale distaseringstiltak – som enmetersregel og besøksforbud. Begge strategiene forutsetter en stor grad av etterlevelse i befolkninga.
Thomas Hylland Eriksen, professor ved Sosialantropologisk institutt, har forska på kriser i Overheating-prosjektet. Han har fulgt pandemiens utvikling med stor interesse, og mener etterlevelse i stor grad er et spørsmål om tillit.
- Når vi her i landet blir bedt om å gjøre noe av myndighetene, er vi mindre mistenksomme enn man er i mange andre land. I Norge har vi en fordel av at vi har en egalitær og lite hierarkisk kultur. Den viser seg i måten myndighetene kommuniserer med oss på, sier han.
- Sjøl om mange sikkert blei litt irriterte på at Erna Solberg brøyt reglene før påske, tror jeg i ettertid at mange tenker det var helt greit. At hun ikke er bedre enn oss andre. Solberg viser seg som et omsorgsfullt familiemedlem når hun snakker til oss, og hun har spilt den rollen veldig godt gjennom hele pandemien, sier Hylland Eriksen.
Nordmenns forhold til naturen er et annet komparativ fortrinn, ifølge antropologen, som viser til at friluftslivet er omtrent like åpent for alle som det var før pandemien.
- Bor du i Paris eller i Firenze går du på galleri, fotballkamp eller på kafé. Du er ute i gatene. Når du ikke kan gjøre som før, har du ikke så mange andre alternativer. Friluftslivet har gjort pandemien lettere å håndtere for nordmenn, sier Hylland Eriksen.
Frykter langtidseffekter
Jo nærmere vi kommer pandemiens slutt, jo viktigere blir spørsmålet om hvilke langtidseffekter pandemien og inngripende tiltak kan ha hatt på oss, mener Omid Ebrahimi. Derfor skal forskningsprosjektet ved PSI følge den norske befolkninga flere år inn i framtida. På den måten kan forskerne finne ut hvilke tiltak som bør settes inn mot utsatte grupper, og hvilken preventiv innsats myndighetene burde gjøre, med tanke på kommende kriser og pandemier.
- Vi vet ennå ikke hvem og hvor mange som kommer til å slite med seinskader fra pandemien. Litteraturen fra tidligere pandemier viser at det for noen vil komme til å oppstå langtidseffekter. De fleste vil gå tilbake til symptomnivået de hadde før pandemien. Men flere vil også oppleve vedvarende plager, sier Ebrahimi.
De mentale langtidseffektene henger sammen med hvordan symptomer har en tendens til å veve seg tettere sammen med hverandre når de først har oppstått, noe som kan forklares av hva stipendiaten kaller nettverksteorien om mentale plager.
- Sover du dårlig et par netter, blir du trøtt. Er du trøtt, får du dårligere arbeidsprestasjon. Dårlig arbeidsprestasjon kan føre til dårlig sjølfølelse og generell bekymring. Plutselig står du midt i det vi kaller et depressivt nettverk, sier Ebrahimi.
Han slår fast at forbindelser mellom symptomene oppstår lettere enn de forsvinner. For enkelte av oss etablerer også forbindelsene seg raskere enn for andre.
- Hvem av oss det gjelder, skal vi forsøke å finne ut av. Mange forskere snakker allerede om en psykisk pandemi etter koronapandemien. Men det er for tidlig å si noe om dette i dag. Vi kjenner ikke sikkert alvorlighetsgraden og omfanget før pandemien er over. Sikrere innsikter vil komme etter hvert, sier Ebrahimi.
Hva vi har fått, hva vi har mista
Også Thomas Hylland Eriksen understreker at det er for tidlig å si noe sikkert om langtidseffektene. Vi står fortsatt midt i pandemien, påpeker antropologen.
- De globale ulikhetene kommer til syne i skeivfordelinga av vaksiner. Stadig nye grupper blir smitta, og mange unge blir også veldig sjuke. Flere av oss frykter for alvorlige følger av viruset, enn vi gjorde for et års tid siden, sier han.
Han tror likevel fortsatt at pandemiens nedkjøling av en overoppheta verden kan være et mulighetsvindu til å se andre, mer bærekraftig måter å organisere samfunnet.
I siste kapittel av boka Appenes planet (2021) skriver Hylland Eriksen om nødvendigheten bak det fysiske, kroppslige nærværet.
- Jeg elsker å dra til steder med kokospalmer, men jeg må avfinne meg med at jeg ikke kan det nå. Det er noe jeg klarer meg uten. Men det jeg ikke klarer meg uten, er menneskelig kontakt. Å sitte sammen med folk, gå på konserter og fotballkamper. Det er der det største savnet er for både meg og mange andre, sier han.
- Pandemien har vist oss hva som er viktig for oss. Tryggheten er viktigere enn friheten. Noen jobber er mer samfunnsnyttige enn andre. Og det sosiale samværet er avgjørende for at vi skal ha det bra, sier Hylland Eriksen.
