-
Kjekshus, Lars Erik
(2023).
Hva er de største utfordringene for fremtidens Helsenorge?
Show summary
Hva kan vi som fremtidens helsearbeidere gjøre for å kunne bli mer rustet til å håndtere fremtidens helseutfordringer? Velkommen til den årlige konferansen med fokus på bærekraft og helse i et tverrfaglig perspektiv. Konferansen er initiert og gjennomføres av studenter ved Universitetet i Oslo.
-
-
Kjekshus, Lars Erik
(2023).
Hvorfor bråker de sånn?
Klassekampen.
ISSN 0805-3839.
p. 18–19.
Show summary
I Frankrike fortsetter demonstrasjonene selv om pensjonsreformen er vedtatt. Hverdagen har de siste fire månedene har vært preget av ukentlige demonstrasjoner, blokkerte veier og stengte offentlige bygg. Sinte demonstranter møter politi med tåregassgranater. Butikkvinduer knuses.
For oss nordmenn oppleves disse aggressive demonstrasjonene som skremmende. Jeg begynner å mistenke at også franskmenn nå begynner å bli lei. De sympatiserer med saken som skyldes stadig økende forskjeller og reformer som nesten utelukkende rammer de svakeste. Frankrike har lenge hatt store inntektsforskjeller, og når økonomiske reformer i arbeidslivet primært er rettet mot å øke den økonomiske aktiviteten og gi skattelette til de rikeste, blir misnøyen merkbar. Men dette er ikke nok til å forklare de store opptøyene og voldelige demonstrasjonene. En sentral forskjell fra særlig de nordiske landene er opplevelsen av tillit, hvor Frankrike skårer lavt. Det gjør de også når det gjelder økonomisk ulikhet.
Den nordiske arbeidslivsmodellen har blitt sett på som en tillitsbasert modell der arbeidslivets lønns- og arbeidsvilkår blir framforhandlet mellom partene i arbeidslivet. Og det er her jeg tror vi er ved kjernen av forskjellen mellom Frankrike og de fredelige forhandlingene i Norge.
I mange sammenligninger på tvers av land ser man at Norden lykkes bedre enn andre land med å kombinere effektivitet og vekst med fredelige arbeidsforhold. Hovedtrekkene var både høy grad av kontroll for arbeidsgiverne og høy grad av medvirkning for arbeidstakerne. I 1980 ble også en paragraf om arbeidstakers rett til medbestemmelse på arbeidsplassen tatt inn i Norges Grunnlov. I 2001 ble avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv inngått mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Pensjonsreform og kravet om å stå lenger i arbeid for å ruste Norge for framtiden kom gjennom i forhandlinger mellom partene i flere omganger.
De nordiske landene har den høyeste andelen arbeidstakere som er fagorganiserte. Av alle OECD-land har Frankrike den laveste andelen av fagorganiserte med 7,9 prosent. Det franske arbeidslivet har ikke de samme demokratiske prosessene i arbeidslivet som de nordiske landene. Fagforeninger deltar ikke i styrene eller i beslutningsprosessene på samme måte som i de nordiske landene og blir i større grad sett på som uansvarlige opprørere som mangler en legitim maktbase for påvirkning.
Resultatet er at de er henvist til gatedemonstrasjoner og hærverk for å vise motstand, men uten særlig stor påvirkningskraft. Kostnadene av alle konfliktene er store, med tapte arbeidsdager og store oppryddingskostnader.
Situasjonen i Frankrike viser hva som skjer når hverdagsdemokratiet svikter. I Norge tar vi medbestemmelse og representasjon i arbeidslivet for gitt. Selv om andelen fagorganiserte har vært stabil i Norge, er det likevel viktig å følge med på hvordan det norske arbeidslivsdemokratiet utvikler seg. Har fagforeningenes rolle endret seg? Dereguleringen og privatiseringen på 1980- og så på 1990-tallet ga et mer individualisert arbeidsliv og med økt markedsinspirerte reformer i offentlig sektor som truet etablerte goder og rettigheter. Fagforeningenes rolle ble i større grad å bevare og beskytte etablerte rettigheter.
Norsk arbeidsliv står overfor store endringer som aldrende befolkning, ny teknologi og det grønne skiftet. Vil arbeidslivet fortsatt kunne utvikles gjennom forhandlinger og med demokratiske prosesser eller tvinges det fram større bruk av reguleringer og direktiver som vil overstyre og svekke de demokratiske prosessene i arbeidslivet?
-
Kjekshus, Lars Erik
(2023).
Hvorfor brenner Frankrike?
Adresseavisen.
ISSN 0805-3804.
Show summary
Frankrike brenner igjen. Denne våren har vært preget av en rekke demonstrasjoner. Mest kjent er massemobiliseringen mot pensjonsreformen. Andre demonstrasjoner har mobilisert bønder som har protestert mot store vanningsanlegg de mener favoriserer de største bøndene og fiskere som har mistet kvoter til engelskmennene. Opptøyene vi opplever nå startet med hendelsen der en politimann skjøt og drepte en 17 åring som forsøkte å kjøre fra politiet. Denne hendelsen skalerte til store voldelige opptøyer i forstedene til Paris. Felles for disse demonstrasjonene er at tilliten til politiet er dalende og slites etter mange konfrontasjoner og vedvarende høyt konfliktnivå. Politiets reaksjoner, men også demonstrantenes, har i økende grad vært voldelige. Det franske politiet regnes nå som det mest brutale i Europa. Men hva skyldes disse voldspiralene?
-
-
-
-
-
Kjekshus, Lars Erik
(2019).
Organizational development in hospitals. The impact of technology.
-
-
Kjekshus, Lars Erik
(2018).
"Hvordan står det til med oss i dag?".
Overlegen.
ISSN 1503-2663.
p. 26–28.
Show summary
Det er enkelt å samle dokumentasjon på at arbeidshverdagen til sykehusleger er krevende. Sykehuspersonell generelt har stor risiko for å bli utsatt for sykdomssmitte og
arbeidsforholdene er preget av høyt tempo og stort press både psykisk og fysisk. Utfordringen er å få øye på om
det er endringer i arbeidsforholdene i dag som forverrer situasjonen og hvilken effekt dette har for det psykososiale arbeidsmiljøet og legers helse.
Sykehuslegers arbeidsforhold er spesielt interessant og viktig da sykehusleger er nøkkelpersonell på sykehus og en temperaturmåler for hvordan arbeidsforholdene oppleves
generelt på sykehus.
Tidligere studier av legers jobbtilfredshet har vist at Norske leger har en høy grad av jobbtilfredshet og generell tilfredshet med tilværelsen (Nylenna &
Aasland, 2010; Nylenna, Gulbrandsen, Forde, & Aasland, 2005). Det er legeforeningens forskningsinstitutt som
særlig har publisert disse studiene fra legekårsundersøkelsene. Samtidig har studier også vist at leger er spesielt utsatt for stress og utbrenthet, særlig
i begynnelsen av karrieren (Røvik,2010), og det er et spørsmål om legekårsundersøkelsen fanger opp endrede
rammebetingelser på en tilfredsstillende måte. Rapporten «Sykehuslegers arbeidsforhold 2018» er utført av
Rambøll Management Consulting på oppdrag fra Den norske legeforening (Rambøll, 2018) med hensikt i større
grad å belyse endrede rammebetingelser som ressurssituasjon, manglende stedlig ledelse og redusert medbestemmelse. Jeg vil kommentere Rambøllrapporten mer inngående, men vil først starte med noen bakgrunnskommentarer knyttet til legers arbeidsforhold.
-
-
Kjekshus, Lars Erik
(2018).
Tillit er å avstå fra å telle.
Dagens næringsliv.
ISSN 0803-9372.
p. 24–25.
Show summary
Tillit er å avstå fra å telle
Å sette mål for bruken av felles ressurser og kontrollere om målene nås, er ikke urimelig. Men det er ikke tillitsbyggende, i følge professor Lars Erik Kjekshus.
Mål- og resultatstyring er det overordnede styringsprinsippet i staten og i Finansdepartementet, skrev direktør Hilde Singsaas i Direktoratet for økonomistyring i et innlegg i Dagens Næringsliv 30. januar 2018.
Professor Lars Erik Kjekshus er ikke enig i at dette er den beste metoden: - Vi skal selvsagt være opptatt av resultater og mål og lage gode systemer som ivaretar høy kvalitet og fornuftig ressursbruk, men det hjelper ikke på evnen til læring og forbedring å bare forholde seg til intensjonen i styringssystemet, og med dette systematisk overse den virkelige kritikken som rettes mot mål- og resultatstyringen i praksis.
-
Kjekshus, Lars Erik
(2018).
Tillit og styring i helsesektoren.
-
Kjekshus, Lars Erik
(2018).
Er "tillitsbasert styring" et alternativ til mål- og resultatstyring i offentlige virksomheter".
-
Kjekshus, Lars Erik & Klemsdal, Lars
(2017).
Reforming public sector organizations – the importance of trust and loyalty in governance.
-
Kjekshus, Lars Erik
(2017).
Styringsreformer. Konsekvenser for tillit og ledelse i offentlig sektor.
Show summary
Ledelse i offentlige organisasjoner utøves i en balanse mellom makt til og makt over. Stor grad av tillit muliggjør ledelse i organisasjoner med kompleks målstruktur, slik som i offentlig sektor. Reformer i offentlig sektor med inspirasjon fra private næringsliv forutsetter en enkel målstruktur og høy grad av målenighet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Offentlige organisasjoner med en kompleks målstruktur vil reagere annerledes på styringsprinsippene enn det privat næringsliv. Reformene kommer som svar på uløselige problemer med koordinering og kostnadskontroll. Offentlig organisasjoner vil i møte med styringsreformer i større grad oppleve en tillitskrise som skyldes måluenighet.
-
Kjekshus, Lars Erik
(2016).
Fra lege til leder i det nye arbeidslivet.
Overlegen.
ISSN 1503-2663.
p. 10–12.
Show summary
I denne korte artikkelen ønsker jeg å belyse
hvordan endringer i norsk arbeidsliv generelt
og sykehus spesielt kan sies å spille en rolle for
den økende frustrasjonen blant leger i møte
med ledelse og endrede rammebetingelser.
-
Kjekshus, Lars Erik
(2013).
Ta ledelsen tilbake.
Tidsskrift for Den norske legeforening.
ISSN 0029-2001.
133(9),
p. 938–939.
-
Torjesen, Dag Olaf; Kjekshus, Lars Erik & Byrkjeflot, Haldor
(2012).
Ten years after – The Norwegian health enterprise reform and health professionals in enterprising managerial roles.
-
Kjekshus, Lars Erik & Melberg, Hans Olav
(2012).
Ti myter om fremtidens helsevesen.
Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
ISSN 0804-3116.
Show summary
En avisoverskrift hevdet for en tid tilbake at "helsesektoren kan kræsje om tyve år". Nå skal man kanskje ikke ta avisoverskrifter så tungt, men i stortingsdokumentene om samhandlingsreformen hevdes nesten det samme i et noe mindre fargerikt språk: "En utvikling som truer vår samfunnsøkonomiske bæreevne". Dommedagsprofetier er ikke noe nytt, men helse synes å være et spesielt sterkt fluepapir på profetene. Har de rett?
I boken Fremtidens Helse-Norge formidlere femten ulike forfattere sine tanker om fremtidens helsevesen. Innholdet avslører flere myter.
-
Kjekshus, Lars Erik
(2011).
En evidensbasert fusjon?
Tidsskrift for Den norske legeforening.
ISSN 0029-2001.
131(24),
p. 2497–2499.
doi:
10.4045/tidsskr.11.1208.
-
Kjekshus, Lars Erik
(2011).
Fremtidens helse-Norge.
-
Kjekshus, Lars Erik
(2011).
Sjukhusfusioner - är störst alltid bäst?
-
-
Kjekshus, Lars Erik
(2011).
Sykehusorganisering - hva betyr det for fastlegene.
-
Kjekshus, Lars Erik
(2007).
Modernisering av norske sykehus.
Stat og styring.
ISSN 0803-0103.
17(1),
p. 40–43.
-
Kjekshus, Lars Erik
(2006).
Trenger vi en bok om legen som leder?
Tidsskrift for Den norske legeforening.
ISSN 0029-2001.
126(19),
p. 2564–2564.
-
Kjekshus, Lars Erik & Hagen, Terje P.
(2003).
Ring fencing of elective surgery: Does it affect hospital efficiency?
Show summary
This study examines the effect of ring fencing in surgical departments. Ring fencing is to shield a unit for elective operation and has similarities to assembly lines more common in industries.
We perform an analysis in two levels. First we perform an intensive three month study at the department level of three hospitals. This investigates the relationship between the different units involved in the surgical activity and analyses the specific units¿ use of resources and production. Second we perform a panel data analysis of the population of Norwegian hospitals over the period 1992 to 2000, using a ¿fixed effect¿ regression model to analyse the effect of ring fencing on the hospitals total cost- and technical efficiency.
The study of three hospitals indicates that Ring fencing could have a positive effect on cost- and technical efficiency, given the right conditions, case mix and high demand for elective surgery. However, the analysis of the hospital population shows no effect of ring fencing. The results are unstable and are affected by an exclusion of one of the hospital.
Ring fencing do not seem to have significant effect on the general hospital cost efficiency but Ring fencing could have local effects as indicated through case analysis of three hospitals. Under careful consideration of hospital resources, competencies, case mix and service demand, Ring fencing could be a valuable tool for managers to increase efficiency.
Keywords: Hospital, Ring fencing, Cost efficiency, Elective day-surgery, DEA, panel data.
-
Kjekshus, Lars Erik
(2002).
Moderne helsepolitikk i møte med praksis.
Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
ISSN 0804-3116.
Show summary
Ut fra hvilke kriterier skal helsepolitikk og helsetjenester ledes og utvikles? Dette spørsmålet blir særlig relevant etter sykehusreformen med statlig overtagelse av sykehusene og opprettelse av et nytt Sosial- og helsedirektorat.
I styring av sykehusene og helsetjenestene er medisinsk metodevurdering sett på som nytt verktøy, i tråd med en internasjonal trend innen helsevesenet. Politikerne bør vite mer om dette "faktabaserte" verktøyet før de tar det i bruk, mener doktorgradsstipendiat Lars Erik Kjekshus ved Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo.
-
Kjekshus, Lars Erik
(2002).
"Hospital ¿ municipality interactions: Effects for length of stay".
-
Kjekshus, Lars Erik
(2002).
Effektivitetseffekter av sykehussammenslåinger.
-
Kjekshus, Lars Erik
(2002).
Organisasjonsendringer og effektivitet: Betydningen av sammenslåinger av norske somatiske sykehus.
-
Kjekshus, Lars Erik
(2002).
Mergers as Triggers of Organizational Change in Hospitals.
Show summary
Question: Traditionally hospitals have been characterized as organizations of inertia. In the past ten years increased change has been observed. We take one step back and try to explain why hospitals now are changing. Do hospitals get a cumulative organizational change effect when they are exposed to changes from the organizational field and environment? Do mergers and activity-based financing represent exogenous shock and an opportunity to change that will enhance performance? Theory: This paper follows in the tracks of contemporary organizational research by bridging theories of selection with theories of adaptation. Theories of selection have often been closely connected to theories of ecology. Their emphasis is on organizations as populations and not so much the particular organization and the inner structure. In our approach we will take into account the transformation process and the effect on the organization involved in the process, trying to describe what happens inside the organizations in the wake of exogenous shocks. Ecological theories traditionally would emphasize that structural constraints in the field would be a selection criteria and not so much the abilities in the organizations itself. Organizational learning theories have a somewhat different approach. The organization have ability to adapt. Still, by accepting the ecological argument of structural inertia, change would happen when opportunity to change is created. Organizational change would be triggered by exogenous shock. Hospital mergers and new financial systems can be seen as such exogenous shocks to the organizations involved. Method: 52 Norwegian hospitals have responded to a questionnaire covering different aspects of internal organizational routines and structure. We use these data, combined with existing data on budgets and activity, to study how exogenous shocks trigger other organizational changes in hospitals. To test these hypotheses we will use logistic regression models. The dependent variables in the models are new internal organizational forms and routines, such as division versus departmental structure, uni-leadership (responsibility), decentralized authority (delegation), decentralized budget, activity-based financing in the level of departments, and authority relations (lines of command). Independent variables are the time elapsed since hospital mergers and the time elapsed since implementation of a new financial system, The model also includes control variables such as organizational size, growth, and functions. Performance is measured by both costs weights per average stay and an efficiency score based on a benchmarking study were a performance front is created by using Data Envelop Analysis (DEA). Result: The results show a significant relation between mergers and degree of internal organizational change, but less effect of a new financial system on the probability to implement new organizational routines. Organizations exposed to external shocks experience first a drop in efficiency but after 3.5 years the efficiency will increase, indicating a negative process effect but a positive content effect.
-
Kjekshus, Lars Erik
(2001).
Kampen om historieskrivingen.
Tidsskrift for Den norske legeforening.
ISSN 0029-2001.
30,
p. 3648–3648.
-
Kjekshus, Lars Erik
(2001).
Bokomtale: Institutional change and health care organization. From professional dominance to managed care.
Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift.
ISSN 0801-1745.
Show summary
Forfattere: Richard W Scott, Martin Ruef, Peter J Mendel og Carol A Caronna. Chicago, The University of Chicago Press 2000, 427 sider
-
Kjekshus, Lars Erik
(2001).
"A critical evaluation of the uses of empiricist and idealist approaches to knowledge construction in resolving the methodological issues in the study of hospital performance.".
-
Kjekshus, Lars Erik
(2001).
"Norwegian Health Care Organizations. Towards an Description of Profound Institutional Change.".
-
Kjekshus, Lars Erik
(2019).
Førstelinjeledere i norske sykehus – en kunnskapsoppsummering. (Rapporten er skrevet i samarbeid med Agenda Kaupang på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet) .
Helse- og omsorgsdepartementet / Agenda Kaupang.
Show summary
Kliniske førstelinjeledere i spesialisthelsetjenesten har en krevende, men viktig rolle i helseforetakenes styringssystem. Formålet med denne rapporten er å oppsummere kunnskap om disse lederne ved norske sykehus, med vekt på forholdet mellom ansvars- og mulighetsrom i lys av følgende problemstillinger:
► Hvordan utvikler lederne tjenestene – og hva trenger ledere i dette arbeidet? Opplever lederne en klar retning fra linjen, et tilstrekkelig handlingsrom for å gjøre jobben og tilgang til støtte når det trengs? ► Hvordan utvikler lederne medarbeiderne – og hva trenger ledere i dette arbeidet? ► Hvordan leder ledere i en kontekst og med noen rammer som er i kontinuerlig endring og som fordrer kontinuerlige endring- og forbedringsprosesser? (ny kunnskap, nye forventninger (fra både pasienter, politikere og foretak), nye pasientgrupper, ny teknologi, nye samhandlingsaktører osv.).
Oppsummeringen av eksisterende kunnskap er gjort etter metodikken scoping review. Det er søkt i norsk og engelsk Oria, og vi har kontaktet en rekke norske forsknings- og utredningsmiljøer. Inklusjonskriteriene som er brukt er følgende: Studiene måtte være empiriske studier og omhandle ledelse og førstelinjeledere ved somatiske sykehus i Norge.
Totalt 102 bøker, rapporter, avhandlinger og vitenskapelige publikasjoner ble identifisert som aktuelle å inkludere i kunnskapsoppsummeringen. Det endelige resultatet av litteraturgjennomgangen er 25 studier: 15 vitenskapelige artikler, en doktorgrad, tre mastergrader, fem rapporter og en bok.
Kunnskapsoppsummeringen viser at førstelinjeledere i sykehus begrenses av strukturelle forhold ved at mange sykehus er blitt store komplekse organisasjoner med mange ledernivåer, store kontrollspenn, og hvor det enkelte steder ikke er stedlig ledelse. Oppsummeringen viser samtidig at førstelinjeledere har noe handlingsrom innenfor egen enhet.
Samtidig bidrar sykehusenes organisering etter fagdisipliner til at det er stor vekt på fagutvikling helt ut i førstelinjen.
Førstelinjeledere i sykehus opplever at de kan gjøre endringer innenfor rammene de har, men at de organisatoriske rammene er i konstant endring. I fremtiden vil en stadig mer digitalisert hverdag spille inn og nye reformer som pakkeforløp stille større krav til endring også i førstelinjen.
Ser vi våre funn i lys av Mintzbergs funksjoner i lederrollen, vil vi kunne hevde at den administrative funksjonen av lederskapet for førstelinjelederne er svært dominerende. Den faglige funksjonen og til dels også den mellom-menneskelige funksjonen blir tillagt vekt. Derimot finner vi lite om strategiske funksjoner i denne kunnskapsoppsummeringen. Dette kan skyldes at dette i liten grad er kartlagt eller forsket på, men også at dette har liten plass på førstelinjenivået.
Vi finner også at profesjonsbakgrunn har stor betydning for lederrollen. Leger og sykepleiere har ulik motivasjon inn i lederrollen, vektlegger ledelse ulikt, og har kanskje ulik «makt» i organisasjonen.
-
Kjekshus, Lars Erik
(2016).
Deling av klinikkene og videre organisasjonsutvikling , IKT-, teknologi- og stabsfunksjoner ved Oslo universitetssykehus HF.
Oslo universitetssykehus HF.
-
-
-
Kjekshus, Lars Erik & Bernstrøm, Vilde
(2013).
Helseforetakenes interne organisering og ledelse - INTORG 2012.
Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-7756-238-4.
-
Lippestad, Jan; Harsvik, Trond & Kjekshus, Lars Erik
(2011).
Ledelse i et sykehus i omstilling. En oppsummering av et følgeforskningsprosjekt ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2006-2010.
SINTEF.
-
Kjekshus, Lars Erik & Bernstrøm, Vilde
(2010).
Helseforetakenes interne organisering og ledelse - INTORG 2009.
Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-7756-216-2.
2010(4).
-
Kjekshus, Lars Erik & Lian, Olaug S.
(2009).
Forskning på helse- og omsorgstjenester i Norge: hvor er vi, og hvor går vi?
Norges forskningsråd.
-
Kjekshus, Lars Erik & Westlie, Anders
(2008).
Helseforetakenes interne organisering og ledelse - INTORG 2007.
Universitetet i Oslo.
ISSN 82-7756-185-7.
Show summary
Det generelle inntrykket denne rapporten gir er at endringstrenden fra 2003, 2005 til 2007 ser ut til å være stabil. Sykehusene blir mer ensrettet i forhold til valg av organisasjonsløsninger. Organisasjonsforhold varierer ikke like my med sykehusenes størrelse som før.
Ett av de mest åpenbare endringstrekkene i sykehusenes interne organisering, og som fortsetter inn i 2007 er økt ansvarliggjøring og delegering av myndighet til avdelingsnivået. Ansettelse av personell gjøres desentralisert i forhold til tidligere, avdelingenes inntekter og utgifter synliggjøres i avdelingsvise budsjetter (lønnsutgifter, pasientbehandlinger, internkjøp,
gjestepasientoppgjør o.a.), avdelingsledelsen blir udelt enhetlig, og stykkprisrefusjonene
videreføres til avdelingene i en fordelingsnøkkel mellom kliniske moderavdelinger og
serviceavdelinger.
I den øverste sykehusledelsen har de fleste sykehus blitt berørt av sammenslåinger ved særlig
overgangen til foretaksorganisering og vi ser at den dominerende organisasjonsformen på er
enten klinikk eller divisjonsorganisering. Det skjer en overgang fra linjeorganisering til
kombinasjon av linje- og stabsorganisering. Tre formelle ledelsesnivåer var mest utbredt i 2003. I 2007 er fire ledelsesnivåer mest utbredt (64%).
Et interessant funn er at det i stadig flere sykehus skjer en samlokalisering av den kommunale
legevakten og sykehusets mottakelse. Andelen som har valgt denne organiseringen øker fra 28
prosent i 1999, 44 prosent i 2001, 50 prosent i 2003, 51 prosent i 2005 og 56 prosent i 2007.
Flere av de øvrige sykehusene oppgir at dette er en ordning de ønsker eller har forsøkt å få til.
Skjermede enheter for elektiv kirurgi økte tidligere i utbredelse men er nå på vei tilbake.
Andelen sykehus som i mer eller mindre grad skjermet den elektive kirurgien fra øyeblikkelig
hjelp, økte fra 19 prosent i 1999 til hele 41 prosent i 2005. I 2007 er imidlertid denne andelen
redusert til 30 prosent. Dette kan skyldes at det er begrenset behov for slike enheter totalt sett.
Tradisjonelt ”papirtunge” rutiner blir i økende grad digitalisert. Antallet sykehus som har
elektroniske pasientjournaler fordobles fra 1999 til 2001, til en andel på 54 prosent. I 2003 er
denne andelen blitt 84 prosent. Bruken av disse elektroniske pasientjournalene får fotfeste og i
2007 benytter 88 prosent av sykehusene mulighet til å sende ut elektroniske epikriser til fastleger og andre. Andelen sykehus som har elektronisk bildearkiv, femdobles til 22 prosent i 2001 og øker noe til 25 prosent i 2003. I 2007 har dette økt dramatisk og eksisterer ved nesten samtlige av alle sykehusene (91%). De aller fleste sykehusene har etablert ”online” løsninger for laboratorieresultater, og om lag halvparten har gjort det samme med poliklinikkresultater.
På andre områder skjer det mindre endringer. Overgangen til enhetlig avdelingsledelse var i liten grad manifestert per juli 2001. I 2005 ser vi at de fleste sykehus har fått dette på plass i hele organisasjonen (87%) og øker til 92 prosent i 2007. Enkelte har innført enhetlig ledelse ved å skille ut sengeavdelingene som egne avdelinger.
Dette prosjektet med å kartlegge sykehusenes interne organisering ble startet opp før en større
omlegging av sykehusenes eierskap og tilknytningsform. Det statlige eierskapet og fristillingen til selvstendige helseforetak skapte et helt nytt sykehuslandskap. Denne rapporten avdekker hvordan sykehusenes interne organisering endrer seg i kjølevannet av reformen, fra 2003 til 2007. Vi kan tildels se store endringer som følge av økt spesialisering, både vertikalt og horisontalt, samt økt vekt på funksjonelle kriterier for organisering. Men det er viktig å påpeke at en rekke interne endringer så vi allerede i perioden 1999 til 2001, at trenden vedvarer inn i 2005 og stabiliserer seg noe mot 2007. Trenden kan derfor ikke alene kan tilskrives eierskapsreformen av 1.1.2002.
-
Kjekshus, Lars Erik
(2007).
INTORG – Organisasjon og ledelsesstrukturer ved norske sykehus.
SINTEF Helse.
ISSN 978-82-14-04201-6.
-
Lippestad, Jan Wilhelm; Pedersen, Marit; Harsvik, Trond Halvdan; Kjekshus, Lars Erik & Vareide, Per Kristian
(2006).
Evaluering av organisasjonsmodell Helse Nordmøre og Romsdal HF.
SINTEF.
ISSN 9788214040166.
Show summary
SINTEF har på oppdrag for Helse Nordmøre og Romsdal HF evaluert organisasjonsmodellen for helse¬foretaket. I henhold til bestillingen, skal dagens organisasjonsmodell evalueres ut fra følgende hoveddimensjoner: - Ledelse og beslutningsstruktur- Samarbeid og kommunikasjon (formelt og uformelt)- Effektiv og forsvarlig pasientbehandling med god kvalitet- Faglig utvikling- Effektiv ressursutnyttelse Etter vår vurdering er den valgte avdelingsstrukturen hensiktsmessig. Flere av avdelingene har fått til et faglig samarbeid på tvers av sykehusene, noe som langt på vei må tilskrives stabilt og godt lederskap over tid. For andre avdelinger har en ennå ikke fått på plass en intern organisasjonsplan og de faglige samarbeidsgevinstene er så å si fraværende. Helseforetaket har ennå en vei å gå når det gjelder å leve opp til de tre stabbesteinene som er nedfelt i HNR: - Snakke med – ikke om - Ta konsekvensene – ikke omkampene- Ønsker et helhetlig ansvar: Kvalitet, personell, penger og helseforetak Det foreliggende tallmaterialet (2002-2004) gir ikke grunnlag for å tilskrive utviklingen når det gjelder produktivitet og effektivitet til den organisasjonsmodellen som ble vedtatt i 2003. I de avdelingene hvor en hadde en godkjent organisasjonsplan, var 2004 et implementeringsår. Samtidig hadde flere av de store avdelingene (bl.a. medisin og kirurgi) ikke fått godkjent noen organisasjonsplan, og har det fortsatt ikke i 2006 (ledelse på 3.nivå er ikke etablert for legegruppene).
-
Kjekshus, Lars Erik & Jørgenvåg, Ronny
(2005).
Private avtalespesialister i Helse Øst. Kapasitet, virksomhetsinnhold og rolle i behandlingskjeden.
SINTEF Helse.
-
Kjekshus, Lars Erik
(2005).
Gjennomgang og evaluering av ledelses- og organisasjonsstrukturen ved Ullevål universitetssykehus HF.
SINTEF Helse.
ISSN 82-14-03786-7.
-
Harsvik, Trond Halvdan; Lippestad, Jan Wilhelm; Kjekshus, Lars Erik; Mortensen, Tord Fagerheim; Torvik, Liv Heidi Wiig & Vareide, Per Kristian
(2005).
Gjennomgang og evaluering av ledelses- og organisasjonsstrukturen ved Ullevål universitetssykehus HF.
SINTEF.
ISSN 8214037867.
Full text in Research Archive
Show summary
SINTEF har evaluert nåværende ledelses- og organisasjonsstruktur ved Ullevål universitetssykehus HF. I evalueringen har SINTEF benyttet seg av en kombinasjon av kvalitative og kvantitative data. Det er gjennomført aktivitets- og ressursanalyser ved hjelp av regnskapstall og aktivitetsdata. Videre er det gjennomført individuelle intervjuer, gruppeintervjuer og observasjoner. En spørreskjemaundersøkelse ble distribuert til samtlige ansatte ved sykehuset.
SINTEF presenterer og drøfter hvordan tre mulige hovedmodeller for organisering av sykehuset kan løse identifiserte problemer. SINTEF beskriver lederkompetansen på sykehuset i dag, peker på hvilken kompetanse som bør være til stede, og foreslår på hvilke områder lederkompetansen bør utvikles. SINTEFs anbefalinger gis på to plan. SINTEF forslår enkelt tiltak fortløpende i rapporten men diskuterer også en ny overordnet modell. Følgende hovedmodeller for organisering drøftes:
• Klinikkstruktur
• Intern bestiller-/utførermodell
• Sentermodell (pasientfokusert)
SINTEF diskuterer mulighetene for en kombinasjon av disse tre modellene
-
Kjekshus, Lars Erik
(2004).
INTORG - Sykehusenes interne organisering.
Universitetet i Oslo.
ISSN 8214032687.
-
Kjekshus, Lars Erik
(2004).
Organizing for efficiency - a study of Norwegian somatic hospitals.
Unipub AS and Department of political science, university of oslo.
ISSN 82-570-4875-5.
2004(44).
-
Kjekshus, Lars Erik
(2003).
Hvis en er mer en to... Evaluering av ny organisasjonsstruktur for Helse Nord Trøndelag.
SINTEF.
-
Lippestad, Jan Wilhelm; Harsvik, Trond Halvdan & Kjekshus, Lars Erik
(2003).
""Hvis èn er mer enn to ..."". Evaluering av ny organisasjonsstruktur for Helse Nord-Trøndelag. Delrapport 1.
SINTEF rapport.
ISSN 8214032342.
Full text in Research Archive
Show summary
STF78 A034508 SINTEF Unimed skal på oppdrag for Helse Nord-Trøndelag gjennomføre en evaluering av ny organisasjonsstruktur fo rsykehusene i Namsos og Levanger (Helse Nord-Trøndelag). Målet med evalueringen er å gi Helse Nord-Trøndelag en oversikt over og vurdering av hvordan den nye organisasjonssturkturen fungerer, om modellen fungerer etter hensikten (grad av måloppnåelse), og om organiseringen ivaretar/lever opp til de overordnede mål som er nedfelt i sentrale styringsdokumenter. I delrapporten har målet vært å gi en beskrivelse av situasjonen ved sykehusene i Namsos og Levanger før implementering av den nye organisasjonsstrukturen. I denne første fasen av evalueringen har vi lagt vekt på å etablere et grunnlag for sammenligning om henholdsvis ett og to år. Videre har vi pekt på hva som synes å ha fungert godt og mindre godt i den tidligere strukturen og dermed indikere noe av forbedringspotensialet. Rapporten skisserer videre noen utfordringer som vi mener en står ovenfor i endringsarbeidet som er identifisert i denne innledende fasen av evalueringen.
-
Kjekshus, Lars Erik; Nerland, Sølve Mikal; Hagen, Terje P. & Botten, Grete Synøve
(2002).
De somatiske sykehusenes interne organisering. En kartlegging av 58 somatiske sykehus i Norge, 1999 og 2001.
Senter for helseadministrasjon, UiO.
ISSN 1501-9071.
2002(1).
Show summary
Rapporten gir en oversikt over hvordan norske sykehus er organisert i årene 1999 og 2001. Materialet baserer seg på besvarelser fra 59 av 62 spurte somatiske sykehus.
Utvalgte hovedfunn er:
- Økende ansvarliggjøring av avdelingene i form av tilsettingsmyndighet, avdelingsvise budjetter og videreføring av stykkprisrefusjonene
- Skjerming av elektiv kirurgi er noe mindre utbredt enn forventet, og de organisatoriske modellene for slik skjerming er forskjellige
- Stadig flere samlokaliserer den kommunale legevakten og sykehusets mottakelse
- Digitalisering av tradisjonelt ¿papirtunge¿ rutiner øker i omfang og utbredelse
- Desentralisering av servicefunksjoner forekommer nesten ikke. Kjøp og salg av servicetjenester er vanligere, men øker ikke i omfang fra 1999 til 2001
- Det er relativt få ordninger som ivaretar forholdet til kommunehelsetjenesten. Rotasjonsordninger for primærleger forekommer nesten ikke og det er stort sett bare de minste sykehusene som har en kontaktperson mot kommunehelsetjenesten. Relativt mange sykehus har riktignok avtaler med kommunene om ferdigbehandlede pleiepasienter
- Det er stor variasjon i vaktsystemer
- Det er stor variasjon i utstyrsparken ved de ulike sykehusene og ved de ulike enhetene
- Den behandlende / ansvarlige lege foretar ofte selv DRG-kodingen
- Det er primært bygningsmassen og skrivefunksjoner som oppleves som problematisk på virksomhetsnivå, mens det er tilfredshet med standarden på eget utstyr og fleksibiliteten til laboratorie- og røntgenavdelingene. Innenfor den medisinske virksomheten blir kapasiteten til sengeavdelingene oppfattet som dårlig. Innenfor den kirurgiske virksomheten er det misnøye med operasjonssalenes fleksibilitet
- Mange sykehus har dårlig oversikt over kostnadene ved og omfanget av FoU-aktiviteten
- Som ventet er det mange organisasjonsforhold som varierer med sykehusstørrelse, men ikke alltid entydig.
- Mye endring på noen områder (ansvarliggjøring av avdelingene, fra linje- til stabsorganisering av den øverste sykehusledelsen, digitalisering, samlokalisering av legevakten og sykehusets mottakelse). Overraskende lite endring på andre områder (lite økning i kjøp og salg av servicetjenester, mindre formalisering av relasjonen til kommunehelsetjenesten enn ventet, og overgangen til enhetlig avdelingsledelse var i liten grad manifestert per juli 2001)
-
Harsvik, Trond; Tjora, Aksel & Kjekshus, Lars Erik
(2000).
Helseprofesjonene og helhetlig tjenestetilbud.
SINTEF Helse.
ISSN 1504-9795.
