Håkon Aspøy

• Aspøy, Håkon (2023). Forest science between human and nonhuman agency. Trees, Forests and People. ISSN 2666-7193. 15. doi: 10.1016/j.tfp.2023.100485. Full text in Research Archive Show summary

  This paper explores the distribution of agency in forest science. Studies of forest science tend to view it primarily as seeking to control and exploit natural resources. But recent turns in social theory open for understandings of human-nature relations beyond human control. This paper explores what such insights can mean for the understanding of forest science. It asks how nonhumans and nonhumans interact in practices of forest science and together constitute certain forms of agency. How are the activities engaged in by students and lecturers affected by nonhumans? How do they respond to nonhumans? The empirical scope of this paper focuses interaction between students and lecturers at bachelor’s level. Fieldwork was carried out in June 2023 by joining students and lecturers on excursions. In-depth interviews with eleven students were also conducted. The paper observes how students and lecturers actively distanced themselves from the forest science of the past for ignoring the requirements of trees and the services of their surrounding environments. Indeed, lecturers repeatedly addressed preferences and performances of nonhuman beings. This had major implications for which decisions were available. The paper therefore suggests that nonhumans and humans interacted in numerous ways. Students and lecturers responded to trees, wildlife, soil, and climate. Nonhumans especially affected decisions related to logging and planting, thereby providing inescapable premises for the actions of forest science practitioners, and ultimately contributing to both enable and constrain agency. To conclude, the paper discusses a few limitations and implications of its findings. Forest science Forestry Nonhuman agency Biodiversity Climate change Soil

• Stokland, Håkon Borchgrevink; Aspøy, Håkon; Krange, Olve & Skogen, Ketil (2023). Warranty for a better world? The politics of environmental knowledge in bioeconomic sustainability certificates. Ambio. ISSN 0044-7447. doi: 10.1007/s13280-023-01836-1. Full text in Research Archive Show summary

  Sustainability certificates are increasingly used as tools for shaping bioeconomic production processes and trade. However, their specific effects are subjected to debate. A multitude of certificate schemes and standards are currently in use, defining and measuring sustainability in the bioeconomy in highly varying ways. Different representations of environmental effects, resulting from the use of different standards or scientific methods in certification, can have very real implications for how, where and to which degree bioeconomic production can be conducted and the environment will be conserved. Further, the implications for bioeconomic production practices and management embedded in the environmental knowledge employed in bioeconomic sustainability certificates will produce different winners and losers, and privilege some societal or individual concerns at the expense of others. In this way, sustainability certificates share some characteristics with other standards and policy tools that embody political contingencies, but are presented and often understood as objective and neutral. The paper argues that the politics of environmental knowledge involved in these processes warrant more awareness, scrutiny and explicit consideration from decision makers, policy developers and researchers. Bioeconomy Certificates Environmental knowledge Politics of knowledge Sustainability

• Aspøy, Håkon & Stokland, Håkon B. (2022). Segmented forest realities: The ontological politics of biodiversity mapping. Environmental Science and Policy. ISSN 1462-9011. 137, p. 120–127. doi: 10.1016/j.envsci.2022.08.015. Full text in Research Archive Show summary

  Since the late 1990 s, biodiversity mapping has been a key instrument for preventing loss of species and habitats in Norwegian productive forests. Having major implications for the abilities of actors to pursue their interests in practical forest management, the methodologies of biodiversity mapping have been highly controversial and contested. We identify two different forest ontologies, or realities, that were enacted by the two main competing methodologies for such mapping. The methodologies, SiS and EiF, were supported by what we term the environmental and the forestry segments, respectively. Whereas a mapping approach associated with the environmental segment enacted a varied and complex forest ontology, a mapping approach related to the forestry segment enacted a comprehensible and more standardized forest ontology. In analyzing the two ontologies, we explore the links between the configuration of the mapping methodologies and 1) the forest realities they enact, 2) the scientific ideals they advocate, and 3) the relationship between mapping and management decisions. In particular, we argue that the ontologies have different political implications, generally favoring the actors that support them. On a more general level, we show that ontological politics is performed in the enactment of different ontologies related to different political segments, associated with different sectors. Forest governance Biodiversity mapping Ontological politics

• Aspøy, Håkon (2019). The notion of Mosel wine and its controversies. British Food Journal. ISSN 0007-070X. doi: 10.1108/BFJ-10-2018-0718.

View all works in Cristin

• Stokland, Håkon Borchgrevink & Aspøy, Håkon (2023). Biodiversity - Politics, knowledge, practice.
• Aspøy, Håkon (2023). Socialization and human-forest relationships: A case from the Norwegian University of Life Sciences.
• Aspøy, Håkon; Skogen, Ketil & Krange, Olve (2023). Samfunnsforskere: Debatten om skogkunnskapen er tjent med en mer inkluderende tone. Altinget - Alt om politikk: [nettavis].
• Aspøy, Håkon (2023). Kunnskapen om skog er politisert. Altinget - Alt om politikk: [nettavis]. Show summary

  Kunnskap er en nøkkel i arbeidet for å stanse tap av biologisk mangfold. Men i lang tid har det pågått konflikter rundt kunnskap om biologisk mangfold i skog. Et typisk mønster er at skogbrukets interesseorganisasjoner og landbruksmyndigheter forfekter ett syn, mens miljøorganisasjoner og miljømyndigheter hevder et annet. Et sentralt stridstema har vært forholdet mellom kunnskap og politikk. Hvilke kunnskapsformer er rent vitenskapelige, og hvilke er farget av politiske holdninger? Fra begge sider brukes ord som objektiv og nøytral for å legitimere egen kunnskap, og ord som subjektiv og verdiladet for å delegitimere andres. Et godt eksempel er kartlegging av biologisk mangfold. Her har det blitt utkjempet to kamper, hvorav én har handlet om kartlegging i skogbruket, og en annen har handlet om kartlegging for miljøforvaltning.

• Stokland, Håkon B. & Aspøy, Håkon (2022). Social sciences and transformative change.
• Aspøy, Håkon & Stokland, Håkon B. (2022). Ontological multiplicity in evidence-based policy: the case of nature type mapping.
• Aspøy, Håkon; Stokland, Håkon B.; Lein, Ulrika; Krange, Olve & Skogen, Ketil (2022). Maktkamp om skogbrukets klimaeffekt. Sopp og nyttevekster. ISSN 1504-4165. 18(1), p. 8–11.
• Aspøy, Håkon (2021). Kampen om kunnskapen: kronikk. Nationen. ISSN 0805-3782.
• Bartonova, Alena; Ruud, Audun; Skjellum, Solrun Figenschau; Slettemark, Brita; Lund, Mariann & Singsaas, Frode Thomassen [Show all 10 contributors for this article] (2021). How do we understand interdisciplinarity in environment and climate research: results from a recent study in Norway.
• Aspøy, Håkon; Stokland, Håkon B.; Lein, Ulrika; Krange, Olve & Skogen, Ketil (2021). Maktkamp om skogbrukets klimaeffekt. Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Aspøy, Håkon & Stokland, Håkon B. (2021). Politiske konsekvenser av ulike kartleggingsmetoder i skog.
• Egeland, Cecilie; Helseth, Elisabeth Veivåg; Aspøy, Håkon; Bredin, Yennie Katarina; Figari, Helene & Krange, Olve (2024). Oppsummering fra dialogforum om mangfoldige naturverdier i skog. 18. september 2023 . Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 978-82-426-5223-2. Show summary

  skog, Norge, naturverdier, IPBES, økosystembasert skogforvaltning økosystemtjenester

• Aspøy, Håkon; Figari, Helene & Krange, Olve (2023). Barrierer og muligheter for implementering av tradisjonskunnskap i naturforvaltning. Samproduksjon av kunnskap i reindriftsnæringen. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 978-82-426-5038-2. Show summary

  Forskning på rovdyrs predasjon på tamrein er avhengig av tett samarbeid mellom forskere og reindriftsutøvere. Blant annet er kunnskap om lokale forhold og reindriftas egne erfaringer sentrale. Det er lovfestet at både tradisjonell kunnskap og vitenskapelig kunnskap skal legges til grunn for naturforvaltning. I dette prosjektet har vi undersøkt barrierer og muligheter for vellykket samarbeid mellom forskere og reindriftsutøvere i såkalte grasrotprosjekter. Rovdyrforskning kan være kontroversielt, og vi har undersøkt om grasrotforskning kan ha et konfliktdempende potensiale. Vi har studert erfaringer fra samarbeid mellom forskere og reindriftsutøvere, og har gjennomført kvalitative intervjuer med tretten informanter. Tre var forskere og ti var utøvere fra reindrifta. Intervjuene danner det empiriske grunnlaget for våre forslag til tiltak som kan bidra til et felles kunnskapsgrunnlag. I intervjuene kom det frem at reindriftsutøverne i hovedsak hadde bistått forskerne tidlig i forskningsprosessen, og særlig med datainnsamling. Men det fantes også eksempler på mer omfattende deltakelse fra reindriftsutøvernes side, for eksempel ved at deres erfaringer ble lagt til grunn for formulering av forskningsspørsmål. Reindriftsutøverne hadde bare unntaksvis bidratt senere i forskningsprosessen. Både forskerne og reindriftsutøverne beskrev tillitsfulle relasjoner til hverandre. Selv om de tidvis var uenige, var uenighet mulig å håndtere dersom relasjonene var gode. Forskerne var opptatt av at utøvernes kunnskap var avgjørende for å få gjennomført prosjektene. Samtidig la de vekt på at den tradisjonelle kunnskapen også har noen begrensninger. Reindriftsutøverne, på sin side, beskrev den vitenskapelige kunnskapen som nyttig for egne formål. Likevel tvilte de noen ganger på forskernes konklusjoner. De fortalte at forskerne lyttet til deres erfaringer, men hadde også opplevd at disse ble tillagt lite vekt i prosjektenes konklusjoner. Når det gjelder barrierer og muligheter, bekrefter undersøkelsen at tillit er avgjørende for vellykket samproduksjon av kunnskap. Særlig to faktorer er viktige, nemlig nærhet, i betydningen å ha tett kontakt over tid, og åpenhet om forskningens hensikt og resultater. I tillegg er felles eierskap til prosjektet og prosjektets resultater viktige. For å oppnå godt samspill og god utveksling i grasrotprosjekter er det fem forhold som peker seg ut. Det er behov for: •å sette av nok tid og ressurser til å etablere gode samarbeid. •å etterstrebe åpenhet. •å vektlegge viktigheten av nytte for flere parter. •å sikre god kommunisering av forskningsfunn for transparens og formidling. •I tillegg kan det se ut til at det er

• Aspøy, Håkon & Helseth, Elisabeth Veivåg (2022). Oppsummering fra dialogforum om mulighetsrommet for ulike driftsformer i skogbruket. 30. mai 2022. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 978‐82‐426‐4975‐1. Show summary

  Programmet for dialogforumet (vedlegg 6.2.) bestod av tre deler. Første del ble innledet av ECOREALs prosjektleder Ketil Skogen, før tre av prosjektets forskere presenterte foreløpige forskningsresultater (se sammendrag i kapittel 3.1). Presentasjonene ble fulgt av gruppearbeid i dialogforumets andre del. Her ble det tatt sikte på å diskutere behov, forutsetninger, barrierer og muligheter for alternative driftsformer. Dette innebar både å se på dagens situasjon i skogbruket, samt å stake ut mulige veier for skogpolitikken og den praktiske skogsdriften for fremtiden. Gruppearbeidet ble ledet av medarbeidere fra ECOREAL. Etter lunsj fulgte en oppsummering av viktige punkter fra gruppearbeidet i plenum. Hovedpunkt fra gruppearbeidene kan kort oppsummeres slik (se også kapittel 3.3): Hvor omfattende er behovet for alternativer til bestandsskogbruket?1 Behovet for alternative driftsformer må sees relatert til ulike samfunnsmessige mål, blant annet driftslønnsomhet, ivaretakelse av naturmangfold, økt bruk av tre som materiale, og/ eller økt opptak og lagring av karbon i skog. Det var delte oppfatninger om hvorvidt og hvordan alternative driftsformer kan dekke de ulike behovene, og deltagerne gav uttrykk for ulike synspunkt på kunnskap om økologi, økonomi og verdier. Det var likevel bred enighet om at behovet for å ivareta naturmangfold var et særlig viktig argument for å vurdere alternative driftsformer, samtidig som flere også argumenterte for at overgang til lukka hogster kan styrke økonomisk bærekraft på sikt. Videre pekte mange på at behovet for endring i skogen er større enn spørsmålet om driftsformer, samtidig som det også ble argumentert for at etterspørselen etter alternative driftsformer er større enn «tilbudet». Hvor egner ulike driftsformer seg best? Det var svært varierende synspunkt på hvor ulike driftsformer egner seg best. Argumentene varierte fra i) at lukka hogster er uegna på de fleste areal i norske skoger, til ii) at plukkhogst/ lukka hogst er egna på lav og middels bonitet, og iii) at store deler av Norge er egna for et mangfold av driftsformer. Det ble også påpekt at bestandsskogbruket er godt egna som skogbruksmodell en del steder (der hvor dette ble vurdert som mer «økologisk riktig»). Hva er de viktigste barrierene mot alternative driftsformer? Gruppearbeidet pekte på flere viktige barrierer mot alternative driftsformer, blant annet at: i) et ensidig fokus på volum og råstoff hindrer differensiering i pris for tømmerkvalitet, ii) det er mangel på kunnskap om flere aspekter knyttet til omlegging, langsiktige resultater og lønnsomhet, iii) man over tid har tapt viktig kunnskap, kompetanse og praktiske fasiliteter for alternative driftsformer, iv) dagens regelverk er lite treffsikkert, og v) kulturen innenfor skogbruket gjør det utfordrende å få gjennomslag for nye driftsformer. Hva trengs for å overvinne disse barrierene? Det trengs tiltak for å øke lønnsomheten knyttet til alternative driftsformer, blant annet gjennom i) økt fokus på tetthet i virke, ii) betaling basert på tørrvekt av tømmer, iii) mer bruk av tømmermerking, og iv) utvikling av markedsrelaterte løsninger som differensierer på kvalitet og miljøhensyn (med inspirasjon fra tilsvarende markedsløsninger innenfor matproduksjon). Det var bred enighet om at nasjonale myndigheter bør ta en mer offensiv rolle i å legge til rette for alternative driftsformer, gjennom dreining av statlige virkemidler, oppdatering av lovverk, og ved å styrke kunnskap, kompetanse og kommunikasjon på området.

• Aspøy, Håkon; Figari, Helene & Krange, Olve (2022). Grasrotforskning som konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen: Grasrotforskeres erfaringer med deltakelse i forskningsprosjekter om rovdyr. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 978-82-426-4870-9. Show summary

  -rovdyr -citizen science -grasrotforskning -folkeforskning -kunnskapskonflikter -tillit til forskning -konfliktdempende tiltak -kvalitative intervjuer

• Skjellum, Solrun Figenschau; Ruud, Audun; Slettemark, Brita; Bartonova, Alena; Lund, Mariann & Singsaas, Frode Thomassen [Show all 10 contributors for this article] (2021). Assessment of the State of Interdisciplinary Climate and Environmental Research. CIENS. ISSN 978-82-92935-15-6. Full text in Research Archive

View all works in Cristin