«Svenske tilstander» kalte Sylvi Listhaug forholdene i utsatte områder rundt svenske storbyer før Stortingsvalget i 2017. Denne «tilstanden» dreide seg om gjengkriminalitet, økende voldsbruk, narkotikaomsetning og i økende grad trygdesvindel. Listhaug ble møtt med mye kritikk for blant annet alarmisme. Men i fjor høst festet begrepet seg i norsk dagligtale, og den offentlige debatten trakk også inn situasjonen i Norge. Men kan vi også snakke om «norske tilstander», og hvor alarmerende er kriminalitetsbildet i storbyene våre? Men kanskje viktigere er det å spørre hvilken sammenheng det er mellom byenes utvikling, segregering og økning i kriminalitet?
I denne podkastepisoden snakker vi om dette spørsmålet. Gjestene er Manne Gerell, dosent i kriminologi ved Malmö universitet og forsker ved Universitetet i Oslo, og Ingar Brattbakk, samfunnsgeograf og seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI. Programleder for episoden er professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Grete Brochmann.
«Svenske tilstander» i Norge?
-Flere studier viser at det har vært en negativ utvikling i vold med skytevåpen, bombeangrep og gjengvold generelt i Sverige, forteller Gerell.
Sverige er et av de verste landene i Europa når det kommer til disse problemstillingene. Dette kan ofte kobles til dårlige levekår og såkalte utsatte områder.
- I en ny studie har vi forsøkt å se på levekår i Norge ved å bruke samme metode som svensk politi for å måle levekår. I tillegg har vi brukt den danske regjeringens metode for å måle levekår, sier Gerell.
Studien viser at det ikke finnes «svenske tilstander» i Norge, blant annet fordi man ikke finner den samme opphopningen av dårlige levekår som i nabolandet. Det er heller ikke snakk om «danske tilstander» i Norge, siden Danmark er mer segregert enn Norge. Dette gjør at Norge har litt bedre forutsetninger enn nabolandene når det kommer til risikoen for etablering av kriminelle nettverk.
-Norge har ikke den samme gjengvolden som Sverige og det hadde heller ikke Sverige for tjue år siden. Økningen begynte på slutten av 2000-tallet og begynnelsen av 2010-tallet, og der er ikke Norge enda, forklarer Gerell.
På samme tid er det foruroligende tendenser i Norge, med en relativt betydelig økning i vold og voldsbruk blant unge.
-I kriminelle subkulturer over hele verden er hevn og æreskultur en viktig faktor, som kan forsterkes av kulturelle innslag fra land hvor det eksisterer en sterk æreskultur.
På en annen side er lokal kultur og kollektiv samhandlingskraft en viktig styrke for å skape bedre nabolag for lokalsamfunnet.
Kollektiv samhandlingskraft
– Jeg har forsket en del på sosial ulikhet i byer, særlig på segregasjon, som vil si hvordan ulike grupper bor i ulike deler av byen, og også på hvordan lokalsamfunn og nabolag påvirker barn og unge i oppveksten (såkalte nabolagseffekter), forteller Brattbakk.
Brattbakk har også gjennomført kvalitative studier inn i levekårsutsatte områder i Oslo. Man ser blant annet at kollektiv samhandlingskraft, at folk har en viss kontakt med hverandre og at det eksisterer felles sosiale normer og forventninger til hverandre som naboer, kan være med på å redusere risikoen for at kriminalitet utvikler seg.
-Jeg tror det er viktig med møteplasser og disse kan være barnehagen, skolen, fritidsaktiviteter, idrett, velforeninger og alle typer steder der man kommer i kontakt, forklarer Brattbakk.
Den amerikanske forskeren Robert Sampson har gjort studier rundt dette flere steder i verden, hvor han finner tydelige sammenhenger mellom kriminalitet og kollektiv styrke i lokalsamfunn.
-Noen steder i Oslo sliter med å få til det kollektive «vi-et» og fellesskapsfølelsen, som gjør at lokalsamfunnet blir ganske polarisert, sier Brattbakk.
Polariseringen kan være mellom ulike minoritetsgrupper seg imellom og majoriteten, men det kan også ha en klassedimensjon eller bli påvirket av ulike familiesituasjoner, som gjør at folk har lite kontakt med hverandre.
-I Malmö ser man også at lokalsamfunn med sterk samhandlingskraft opplever mye mindre vold enn sammenlignbare nabolag som ikke har denne kollektive styrken og store forskjeller, sier Gerell.
I London ser man derimot at mer ulike nabolag har høyere tillit og høyere kollektiv samhandlingskraft. Denne typen nabolag i London er gjerne globale og rike boligområder med folk fra hele verden, mens denne typen nabolag i Malmö gjerne er fattige og veldig segregerte, som gjør at de ikke fungerer like bra. Den lokale konteksten spiller en stor rolle i utviklingen av slike byområder.
Kriminalitetsutviklingen i Sverige
-Kriminalitetsutviklingen i Sverige har ganske mye med segregasjon eller med innvandring og integrasjon å gjøre, der mange av de involvert i skyteepisoder har utenlandsk bakgrunn.
-I tillegg til at veldig mange med dårlige levekår samles i nabolag hvor kriminelle nettverk kan vokse fram, utdyper Gerell.
En annen faktor i den negative utviklingen kan være at Sverige har gjort for lite og for sent, som igjen gjør det mye vanskeligere å håndtere når de kriminelle nettverkene har blitt så sterke som de er nå.
-Dette kommer blant annet av berøringsangst og at Sverige er ganske forsiktige og opptatt av å oppnå konsensus, sier Gerell.
Politiske faktorer som svensk bosettingspolitikk har også vært med på å forsterke segregasjonen, siden innvandrere kan velge å bosette seg i områder hvor det allerede bor mange med samme landbakgrunn.
Utsatte områder og sårbarhetsfaktorer
-Den norske bosettingspolitikken kan ha hatt en betydning for den etniske segregeringen, siden strategien er å bosette i ulike kommuner rundt om i landet, sier Brattbakk.
På samme tid er det en del sekundærflyttinger inn til de større byene i Norge. Det eksisterer også et dilemma i Norge, siden vi har en liberal boligpolitikk og et boligmarked som styres av markedets prinsipper, men man har likevel klart å bygge ut ganske varierte områder.
-Man har for eksempel færre prosjekter med store sammenhengende områder med blokker enn man har blant annet i Sverige.
I Norge har man i større grad fått til å bygge blokk, rekkehus og enebolig i samme område, som gjør at områdene som blir betegnet som utsatte har en større blanding av boligtyper.
-Man har ganske sterk mikrosegregasjon, som vil si at noen borettslag og sameier har en veldig ensidig sammensetning av befolkningen og rett over gata kan det være en ganske annen virkelighet, forklarer Brattbakk.
Det er tydelig at mange sårbarhetsfaktorer, som for eksempel lavinntektsfamilier med barn, som har svak økonomi, bor trangt og kanskje er utenfor arbeidslivet, er med på å trigge et utenforskap i det norske samfunnet. I tillegg ser man en stigmatisering av disse områdene, som kan bidra til å forsterke denne dynamikken og hvem som velger å flytte inn og ut av området.
-Særlig blant ungdom som er i en formativ alder der identitetsutvikling er viktig, ser man at noen kan ha rollen som «gansteren» eller «ghettokiden», mens andre går mer i retning av å prøve å utfordre bildet og stigmaet til området, sier Brattbakk.
I forhold til kriminalitet og utenforskap er gutter mer utsatt. Dette ser man også i forskningen på nabolagseffekter, som viser at gutter og særlig de fra lavinntektsfamilier ser ut til å bli sterkest påvirket, både positivt og negativt, av nabolaget sitt.
-Den universelle velferds- og fordelingspolitikken er helt grunnleggende, fordi mindre forskjeller mellom grupper i samfunnet vil også gi mindre forskjeller mellom områder.
-Byutviklings- og boligpolitikken er også viktig, og man må i enda større grad prøve å skape sosial miks ved blanding av boligtyper og varierte leie- og eieformer osv., utdyper Brattbakk.
Et annet avgjørende tiltak er å satse på de lokale arenaene for å møtes og mestre i lokalsamfunnet, som skolene, barnehagene og fritidsaktivitetene.
-Man ser også at noen ting blir bedre i Sverige, blant annet har det blitt mye mindre vanlig med opptøyer, sier Gerell.
Det blir også jobbet mye med å styrke den kollektive samhandlingskraften i utsatte områder. En ting som må jobbes mer med i Sverige er å hindre ny rekruttering til kriminelle nettverk.
-Det gjøres ganske lite i forhold til de sosiale aspektene ved rekruttering og mer i forhold til økte ressurser til politiet og strengere straffer.
I Norge er det gjort en del forsøk med såkalte nærmiljøskoler, hvor man prøver å knytte foreldre som er litt skolefremmede tettere til skolen ved språkundervisning eller andre typer samlingspunkter. Brattbakk understreker samtidig at dette er et forsømt område når det gjelder forebygging.
«Danske tilstander»
Danmark har en strategi for utsatte områder som avviker sterkt fra Sverige og Norge. Dette innebærer blant annet å sanere dårlige boligområder og tilby bedre boliger for beboerne i andre områder. I tillegg har de laget strenge regler for bosetting, og de har innført tiltak som dobbel straff hvis du begår en kriminell handling innenfor et definert område. Mange har vært kritiske til disse tiltakene, men har blitt overrasket over at det har gitt positive effekter også.
-Det som er bra med denne strategien er det ordentlige forsøket på å gjøre noe med problemet, sier Gerell.
-Danmark har mye høyere leieandel, så de kan også styre sammensetningen av befolkingen på en litt annen måte enn du kan i Norge, som både har vært vellykket og ført til protester mot de inngripende tiltakene, avslutter Brattbakk.
Lytt til samtalen med dosent Manne Gerell, seniorforsker Ingar Brattbakk og professor Grete Brochmann, om svenske og norske tilstander - segregasjon, byutvikling og kriminalitet.