Den tradisjonelle byplanleggingen hadde som mål å sikre kollektive goder og redusere de ulempene byutviklingen påfører enkeltindivider og grupper. Dessuten ble det etter hvert lagt vekt på at den skulle være demokratisk.
Røe hevder i dette innlegget at det i svært varierende grad drives en slik byplanlegging i dag i Oslo. Han tar utgangspunkt i noen sentrale utviklingstrekk når det gjelder forholdet mellom offentlige planleggingsmyndigheter, private utbyggere og sivilsamfunnet, og skisserer noen typer av byutviklingsprosjekter som preger Oslo i dag. Til slutt peker han på noen konsekvenser disse endringene kan få for de forholdene byplanleggingen var ment å ivareta.